Ill: Kkc

TORSDAG 10 SEPTEMBER, 2020:

I disse dager og kommende evinnelige uker skal en kvinne dras langsomt og brutalt gjennom det alderdomlige og konservative norske rettssystemet.
Tegnene som peker på at den tidligere justisminister Wara kone, som nå står som anklaget, ikke helsemessig er skikket for en rettsak, er åpenbare.

Det makabre skuespillet som foregår i den norsk rettsalen er som om tiden har stått stille i alt for mange decennier.
Her finns det ikke en eneste journalist, en eneste dagsavis eller noe mediehus som ikke villig har latt seg lede til denne avskyelige krenkefesten og gladelig refererer alle detaljer fra det de tror er et fungerende rettssystem.

Norge er som kjent et U-land når det gjelder psykisk helse.
Det er så mye lettere, for underholdningens skyld, å opprettholde synet på hysteriske kvinner, utagerende homofile eller vanlige tapere som ikke klarer å "ta seg sammen". Derfor velger vi å kaste bort millioner på rettsaker som denne, og hvorfor ikke kalle det et angrep på demokratiet.

Vi har ikke noe annet enn avsky for Wara's politiske meninger og hele hans parti.
Men det er politkk og en helt annen og ganske kjedelig sak.
Som vi ikke har klart å løse på demokratisk vis.
Derfor elsker vi å angripe det på alla andre områder.

Med et fungerende psykisk helsevern kunne man løst denne rettstragedien på noen dager og bak lukkede dører. Med bøter og tvungen terapi.

Men nå står dette rettshavarerte ekteparet i norsk domstol, i en farse som ligner på et i scenesatt skuespill av undertrykt forakt, pakket inn i paragrafer og muggen norsk rettferdigetssans.

Vi lengter etter at noen skal begynne å skrike høyt og vedvarende og sabotere hele det vemmelige skuespillet.
Men nei, her er alt kjøpt og betalt for lenge, lenge siden.

Til slutt, etter uker av mediers gjørmebad i dette personlige havariet, skal det hele avsluttes med "sakkyndige" i psykiske lidelser. Som på sine høye hester, sakte skal ri i ring rundt den tiltalte og nedfelle de vanlige flosklene som kan sammenfattes med ordene: "Ut på tur, aldri sur".

På Sians krenkefester kan man ihvertfall kaste råtne egg og tomater.

Thomas Thell



Ill: Kkc/skjemdumper NRK

MANDAG 7 SEPTEMBER, 2020:
Vi hadde tenkt å kaste oss in i debatten om Trøndelag Arbeiderparti's forfall, og tankene på dette har kostet oss unødvendig mye energi.
Men vi orker bare ikke.
Hvorfor skal vi kaste bort krefter på dette norske sosialdemokratiske parti, som allerede ved begynnelsen av "oljeeventyret" mistet fotfeste i en skjelvende griskhet over åpenbarelsen av de ufattelige rikdommer som hegret som en falsk sol over den norske horisonten.
Som helt åpenbart år 2020 ikke har lært seg noe om grundleggende respekt for medmenneskers private sfære.

Vi kan ikke se noen utsikter till fornyelse. Eller at hovedpersonen kommer å gi seg i sin hybris etter å ta makten over Støre's vaklende pyramide, med hjelp av de samme hersketeknikker og samme, gamle fettflekkede rolodex.

Det vi virkelig ville skrive om og det som er det mest skremmende og viktige i dagens politiske landskap, er den nye retorikken mot protestbevegelser.
Som med revolusjonens energi kjemper mot ulikheter, rasisme og mijløfornektere.
Boris Johnson, der man alltid aner den retoriske snikskytteren Cummings og hans neurotiske, freudianske maktspill, lanserer nå med full kraft termen "Demokratiets Sabotører" om alle som ikke spiller på hans lag.

Vi har allerede sett forspillet til denne nye termen i norske aviser og media en god stund, der alle "voldelige" Sian-protester fordømmes over en kam. Uten det minste hensyn til hva som forårsaker disse protestene, nemlig det norske demokratiets velsignelse av en yttringsfrihet i absurdum.
Å gi organisasjoner tillatelse å spre hat, fremmedfiendlighet og renspikket rasisme, på offentlige steder.

Her er det snakk om et nesten tektonisk skifte i det "demokratiske" språkbruket. Man forsøker å likestille alle voldelige protester med for eksempel det Belarusiske politivoldet mot fredelige frihetsdemonstranter.
I USA ser man lignende tendeser i en ny retorikk mot Black Lives Matter.

Det er en skremmende utvikling.

Samtidig, langt viktiger enn alle åndsfattige AP-konflikter, er bekymringene vi får fra våre kontakter i Ukraina, Russland og Belarus. Stadig nye, fortvilte rop fra en opposisjon med sosialistiske fortegn, som ser en marginell Navalny bli opphøyet i til en Russisk gallionsfigur av en samlet vestlig presse. Der medias alarm om Novichok kveler alle signaler om Mossad og CIA som sannsynlig skyldige til noen av disse angrepene. De har i mange år har hatt giftet i sine arkiv, som et slags omvendt Svalbarsk frøarkiv. Hvor langt er disse villige å gå for å stoppe for eksempel gassrørledningen til Tyskland, spør mange.
For vestalliansen var Ukraina et ubeskrivelig nederlag som man stadig søker hevn for, mener andre.. Å komme for sent til Krim, da man så og si var på vei å sprette champagnekorkene for å feire sin nye militærbase.

(En hackerkontakt, med et respektinngivende nettverk, skrev til oss, syrlig, at det vestkonstruerte navnet Novischok, refererer til "demokratiets" opphøyde grekiske guder, og historien om Cynara. En grotesk ordlek, funnet på av en engelsk underrettelseagent, om en ulydig person som blir kastet fra maktens gunst inn i et vegetativt tilstand, som en Artichok.)


Oposisjonsbevegelsene i øst, som vi har kontakt med, drømmer ikke om vår versjon av demokrati, og vil ikke ha hverken NATO eller vestens enorme "kapitalistmaskin" veltende inn over grensen, for å legge beslag på alt som kan selges ut av landet. De kjemper i opposisjon for en egen human, sosialistisk maktstruktur som kommer de minst bemidlede til nytte.

Hva skal vi si til disse stemmene, denne "ukjente" opposisjonen?
Fra vårt demokratiske ståsted i vestens politiske landskap, ser det ut som tafatte slag i luften mot en kompakt mur av vestdemokratisk verdenspoliti.
Selv om vi ser oss på lang vei enig i deres oposisjonelle kamp og vet at Putin ikke sitter lengre enn det russiske folket selv vil.
De trenger ikke vestlig hjelp for tålmodig å dra sin slipestein.

Men vi, og denne østlige opposisjonen, er hviskende stemmer i stormen av demokratiske demagoger og et helt overskyggende vestlig mediabilde.

Som for lenge siden også har fordømt oss til å være demokratiets sabotører.

Thomas Thell




Ill: Lajvo, Sverige

TIRSDAG 7  JULI, 2020:

Det spennende og nesten umulige prosjektet, å skape en bred tverrpolitisk og langsiktig flyktningspolitikk, har begynt.
Ikke i Norge, der det allerede er en en bred enighet om en fremmedfiendtlig flyktningspolitikk uten hensyn til medmennesklige konvensjoner og internasjonal asylrett.
Nei, i Sverige har dette arbeidet startet. Landet som alle nå elsker å hate på grunn av sin uforståelige karonastrategi og sine store flyktninginnvandring.
En komité arbeider for å komme frem til en ny, bred flyktningavtale, før det midlertidige avtalet går ut neste vår.

En glad historie fra denne svenske invandringspolitikken er på sin plass.
Fra Afganistan har mange døve kommet. Fra et liv med en primitivt gestikulerende kommunikation uten forståelse for deres handikapp, har de blitt slusset til Västanviks Folkhögskola, som har lang erfaring av opplæring av døve.
Der har disse døve flykningene, ikke bare blitt løftet ut av krig, fattigdom og rasisme i sitt eget land. De har fått både et nytt "hjemland" og et nytt språk.
Fra å bare kunne kommunisere med sin famile, har verden åpnet seg for dem
på en helt revolutionerende måte.

Om noen år kan de eller barna deres, reise tilbake til Afganistan og utdanne døve mennesker i sitt eget land, når forholdene i landet blir sikrere.
Noe som vi alle håper på. Som nordmenn flest er jo også mennesker fra Afganistan fyllt av stolthet og lengsel etter sitt eget land og håper på fred, og drømmer om en gang å kunne reise tilbake.

Det er viktig å vise på positive ting i flykningspolitikken.
Særlig i Norge, som sliter veldig med sin omverden og en ufrivillig isolasjon.
På grunn av den fremmedfiendtlige inflytelsen i storting og regjering.

Vi som fulgte Sveriges flykningspolitikk og imigrasjonsproblemer på kloss hold under mange år i begynnelsen av 2000 tallet, har ikke mye godt å si om Migrationsverket og Sveriges håndtering av søknader og asimilering av flyktninger.
Vi ble utmattede og mistet håpet på en bedre metode for å korte saksbehandling og forbedre tilpassningen i samfunnet.

Oftest har det vært den lokale viljen og medmenneskers insatser som har gjort at det fungerer så godt som det gjør.
Og det er alltid positivt og verdifullt å hele tiden møte mennesker fra andre kulturer og relgioner i Sveriges byer og utkantskommuner.
Med eller uten burka eller hijab.

Det betyr også at det finns større sjanser for en arbeidsgivere å finne arbeidskraft,
uten å måtte leie fly for å hente lavtlønnsarbeidere for å plukke jordbær.
Her kan vi påminne om at Sverige under mange år har utnyttet thailenske arbeidere til bærplukking og at østeuropeiske arbeidsinvandrere har fått jobbe under usle forhold på restauranger og i servicenæringen under alle svenske regjeringer.

At det flyktningsliberale Miljöpartiet i Sverige bestemmer og dominerer i flyktningspolitikken er feil. Det finns ingen vinnere når det gjelder arbeidet for en innvandring som tar hensyn til internasjonelle konvensjoner.
Det har alltid vært en tung og frustrerende kamp.

Heldigvis har Sverige sluppet fremmedfiendlige og rasistiske politikere i viktige maktposisjoner. Dette gjennom å anspasse politikken til en, får vi håpe, fremtidig felles europeisk enighet om denne enorme utfordringen.
En utfordring som alltid må ta hensyn til dyptliggende mennesklige fordommer
og folks innbygde motstand til forandringer og nye hverdagsrutiner.

Det er helt klart at vi må ha en overenstemmelse mellom arbeidskraftsbehov, boligpolitikk og innvandring. Noe som tvinger fremtvinger en langsiktig og oversiktlig politikk.
Hvor Sveriges neste flytningsoverenskommelse lander, er for tidlig å si.
Men ganske sikkert er at den fortsatt kommer å skille seg ut fra de andre
nordiske landene.

Hvem som møter deg i døren må alltid være det viktigste, når det kommer tilreisende. Et vennlig og bestemt svar, som ikke tar år å vente på, må være rettesnøret for en god innvandringspolitikk.

Ingen vil bli møtt av sure, negative og fiendtlige "dørvakter" og jaget gatelangs av rasister, som ber deg være mer norsk eller svensk,
og som i sin naive fremmedfrykt baserer den politiske makten på primitive hersketeknikker.

Å tro at vi skal sitte her i verdens rikeste hjørne av verden og isolere oss, kommer til å implodere det demokratiet de fleste holder så hellig.

Thomas Thell


Ill: Kkc

LØRDAG 4 JULI, 2020:

"I flere år har de holdt på med å konstruere om Torget. Det skulle bli byens fine storstue som noen kalte det. Torgkona passet ikke inn. Og det første de gjør når det er ferdig, er å invitere en fæl, rasistisk organisasjon som rakker ned andre sivilisasjoner og disser alt som er unorsk og ukristelig. Det er som å be om bråk."

Slik begynte vi en artikkel for noen dager siden.
Før vi selvsensurerte oss og tok den ned.
Den var skrevet i affekt og ikke bra nok.

Det har ikke blitt lettere å diskutere politikk over telefon og nett under denne covid krisen. Alle blir påvirked på en eller annen måte.
Også vi, som så fint kaller oss politisk bevisste mennesker.

Det blir iblandt lett å se bare dit nesa rekker og ikke heve blikket i fortid og mot mulige postivie fremtidsløsninger. Lett å bare heie på ungdommene i Hong Kong og bare glemme at de sitter i stjålet båt. Skrekkbildene av alle kolionalistiske okupasjoner er så behaglig lett å skyve til siden. Allikevel er det alltid rett for oss eldre og garvede å heie på den unge generasjonen.
Man vet aldri hvilke løsninger som kommer å blottlegge seg, til tross for vår
inbillede insikt.

Å hisse seg opp over en liten by på nordkalotten, med en sivilisjonhistorie som
ikke er gamlere en ca. tusen år og som nekter å møte seg selv i døren, er bortkastet energi. For en by som ikke har hatt en promille av den pressefrihet
som Hong Kong har hatt, er det selvfølgelig ikke lett å ta et oppgjør med sin
egen selvgodhet.
Men vi beklager på det sterkeste det som skjedde i vår lille hjemby på grunn av tankeløs politikk, og ennå mer beklager vi at vår affekt kom i veien for en bra og gjennomtenkt satirisk artikkel.

Helt klart er det at noe har skjedd i Norge, og kanskje også i Trondheim.
I kjølvannet av Black Lives Matte, pandemi og, får vi håpe, Geelmuyden´s antrengning med å se over sitt norske, underbevisste og inbygde tankegods.
Som også vi bærer på og stadig må jobbe med.

Vi er tross alt en av de siste små kongerikene av vite, regjerende menn som hele tiden blir påminnet om at at vår tid sakte, men sikkert tikker ned.
Påminnet om at vår dominerende arrogante dagspresse som fremdeles, iherdig, insisterer på å bruke halvnakne kvinnekropper som illustrasjon til alle tenkelig nyhetsrapporter, ikke kommer å ha en plass i fremtiden kollektive bevissthet.

Så la oss gå videre og aldri gi opp å fekte med åpenbare sannheter.

Thomas Thell



Ill: - apropos å "kjøre skuta i åkern"

MANDAG 15 JUNI 2020:

Spørsmålet som mange spør seg er om vi kan lære noe av pandemien og kanskje gå videre med en ny, mer holdbar og miljøvennlig profil. Arbeiderpartiet har i den siste tiden tydelig avferdet dette spørsmålet. På en suveren og allsmektig måte har de gått sammen med FRP, som er blitt vårt vitvaskede, rasistiske alibi på Stortinget. Nå som de ikke sitter i regjering, mener AP at det er fritt frem å forhandle med rasister. For å redde en bedrift som sveiser sammen metallkonstruksjoner,
som vi, med en smule innsikt og anelse, vet kommer å tas ut av drift fortere enn noen kan tro.

I samme pandemiske sinnsforvirring, snakker Raymond Johansen med en journalist og sier at
Høyre har gjort at det er alt for lett å bli uføretrygded. Det han egentlig sier, uten direkte å spytte i ansiktet på alle uføre, mennesker med psykiske lidelser og tusenvis av andre med typiske
velferdssykdommer, er at det er for mange snyltere i samfunnet. Nå som alle har glemt hvordan Norge og AP elegant skjøv hele MeToo-skandalen under et passende teppe, tror visst AP at vi skal nok glemme hele pandemien, bare oljebransjen blir glade. De redder noen milljardærer og skaper
en illusjon om at "arbeidere" alltid vil bli reddet av AP.

De fleste som jobber i oljebransjen og norsk industri med de verste skittjobbene er faktiskt utlendinger. Med dårligere lønner, forsikringer og ingen fagbevegelse som kommer springende.
Norske arbeidere er solid middelklasse, som har jobbet hardt for det og de vil selvfølgelig ikke ha
en grønn bølge av tulleindustri og fanstasijobber, som mennesker i Equinor kaller det i smug.
Svært mange nordmenn som har jobbet ute på plattformer er uføretrygdede.
Å jobbe lange skift, ha tillgang til et bugnende bord av usunn mat og ha en masse fritid på land, er ikke normalt. Bare et slags fordekt slaveri.
Det krever til slutt medisinering. Mot overvekt, mot å bli uglesett for å "være priviligert"
oljearbeider og en masse andre helseproblemer, som det er skrevet tusenvis av bøker om.

Vi har et godt råd til AUF og alle unge sosialdemokrater. Som nettopp har sett sitt moderparti
redde klynkende milljardærer med hjelp av FRP. Uten å stille noe krav om at industrien må ha et
grønt mål i sikte. Unge, entusiastiske AUF'ere fikk se Raymond rakke ned på alle uføre, inklusive alle de som byggde hele plattformsnæringen som vite, norske slaver. Alle unge jenter i AUF
kjenner også til historien om MeToo som forsvant og den charmante kongen på
Trondheimshaugen, som bare ligger å venter på rett øyeblikk å ta tilbake sin "rette" plass i partiet.

Vårt gode råd er å øyeblikkelig melde seg ut av partiet. Ikke for at det er umulig å springe
ut og demonstrere for klimaet, meetoo og flere andre viktige ting med AP-logo på klærne.
Ikke for at de helt skal oppgi den store tryggheten i det ufattelige store nettverket de har.
Det kan de jo påvirke på en annen måte enn innenfra.
Men for at det finns politiske alternativ som er mer up to date.
For AUF-ungdommer og for menneskeheten og en verden i krise.
Som jo Norge er en del av, trots alt. (Spoiler alert)

Vi kan anbefale dem å melde seg inn MDG. Til kjedsomhet har vi alltid heiet på Rødt, men etter Hulda Holtvedts nesten kamikazeuttalelse forrige uke, er vi ikke i tvil.
I Sverige har de Greta. Men Greta står på Hunda Hultvedts skuldrer og kommer ikke i nærheten
av den politiske kunnskap og erfaring vi trenger for å bekjempe klimafornektere.
Vel, hun er ikke datter av en kjendis, hun er ikke blond, ikke autistisk hva vi vet og hun er
ikke lang og slank med store bryster. Dette sier vi for at i noen debattsammenheng har visse
PR-konsulenter foreslått å psyke ut Hulda gjennom å la henne debattere mot modell-lignende
blonde kvinner, med store bryster, dyp utringning og innøvde svar.
Særlig under den uavskyelige Arendalsuka, der hele PR-bransjen er helt coked up, fikk vi se et tydelig skrekkeksempel på dette.

Hulda bryr seg om sånt, hun har vært på sjøen før. I den "stormende" blendahvite debatten.
Men vår norske, mye bedre versjon av Greta, førsøker vi å glemme, gjømme og gjøre narr av.
Derfor er det, etter alle kalde skuldrer, desto modigere av henne å stå frem og si at Norge må
gå med i EU, som hun gorde i forrige uke. Nesten på beste sendningstid.
Vi kan kjenne iskanten av forakt helt hit. Norge i EU!?
Vi som har dugnad og et flott fellesskap bland fjord og fjell!
Og masse penger!
Vi vil ikke ha noe fellesskap med teite, fattige land, skriker noen.
Mange i Rødt formulerer det bedre.
Ropene om "arbeidere i alle land, foren eder!" døde ut under oljerushet på 70-tallet.

Om dere er unge og vil la Norge få en fair sjanse til en mer klimavennlig fremtid, meld dere inn
i MDG og støtt Hulda og tenk på at Greta ikke engang tilhører et politisk parti.
(Og bor i Sverige..blææ!)
Men selvfølgelig, de deler en fremtidsvisjon og hun kommer helt sikkert på besøk til sitt forbilde Hulda Hultvedt og kanskje får vi se klimaprotester på alvor også her i Norge!

Her kan du melde deg inn i MDG.

Thomas Thell


PS: Her kan du melde deg inn i Rødt

PPS: Her kan du melde deg ut av Arbeiderpartiet


PPPS: Her kan du melde deg ut av Senterpartiet


PPPPS: Slik kan du melde deg ut av Norge




Ill: Kkc

GRATULERER SVERIGE MED NASJONALDAGEN!
LØRDAG 6 JUNI 2020:

For oss er det ganske fornøyelig å se hvordan norsk presse elsker å hate Sverige for sin covid strategi. Vi ser glemselens slør og en behagelig fornektelse ligge over de fleste argument. Det er som om alle glemmer at Norge er inne i sin andre regjeringsperiode med Høyre, og for ikke lenge siden, delte regjeringsmakten med et superliberalt, fremmedfryktparti. Mange nekter å innrømme at Norge kunne velge vilken strategi de ville, på grunn av sitt ufattelig store oljefond, men at de høyreliberale idéene er grunnet på en usolidarisk politikk. Isoleringen av Norge under politiske beslutninger ligger helt i tråd med hva liberale tanker anbefaller.

Det synes å være ganske bittert for norske liberaler og andre høyre-utopister at det svenska demokratiet fungerer bedre i pandemitider enn vårt søkkrike, superkapitalistiske demokrati.
Tenk å legge et helt lands skjebne i hendene på et Folkehelseinstitutt og få det til få fungere!
Det kan Sverige takke den politiske balansekunstneren Stefan Löfven for.
Han visste godt, at om det minste politikk skulle bli blandet inn i noe så skremmende som en pandemi, så skulle det snart bli politisk kaos. Etter de månedslange vanskelige og tålmodighetskrevende regjeringforhandlinger som munnet ut i den, nesten politisk abstrakte
Desemberavtalen, kan vi se at Sveriges karonastrategi ikke er grunnet på bekvemmelighet.

Vi må også påminne om Reinfeldts regjerings berserkergang i alt som het offentlige institusjoner og alt som hadde noen form for sosialdemokratisk stempel på seg. Fra 2006 og til 2013 sjarmerte han sig inn i den svenske politikken, som en stylad versjon av Boris Johnson og med sin versjon av Dominic Cummings, Per Schlingmann som sjefsstrateg.
Med navnebytte til "Nya Moderaterna" var målet å omdanne det svenske folkehjemmet. Det var genialt og velregisert og for oss, med et lidenskapelig interesse for politikk, var det et politisk teater på sitt beste. (Man maxar Bildts sjukvårdsreform från 1992, kan man også säga)

Men med en sterk, ekkel høyreliberal ettersmak.

Multinasjonale intressenter fikk med profitthunger kaste seg over skoler, barnehager og helsevesen, et systemskifte som også har ført til en stor økning av usikre ansettelser. Timevikarer solgt inn av byråer skapte av samme Cayman Island model.
Dette er den enkle forklaringen til at så mange eldre på pleiehjem i Sverige har døtt av Covid 19. En annen forklaring er at det alltid er risikabelt å gi medborgere tillit. Sverige har regioner og storbyer som nesten kan regnes som multinasjonale demokratier og informasjonen var i begynnelse ikke like god på alle språk.

Men nå begynner den svenske opposisjonen å våkne. Moderatene, som ikke lenger har noen leder, har rykket ut. Mest for å ikke bli blendet bort av Ebba "Barbie" Busch, KD. Sverigedemokratene går stille i dørene. De har ikke politiske tanker eller løsninger som strekker seg lengre en den nasjonalromantiske nesa rekker og venter bare på valget i 2022. Og Vensterpartiet som velger ny leder på neste kongress. Kan det bli løsningen på den gordiske knuten mellom S og V..?

Hvor lenge Stefan Löfven klarer å balansere dette politiske kelnerbrettet vet ingen. Men klarer han å få til den siste umulige kabalen; å få fagforeninger og næringsliv til å bli enige om en ny arbetsmarkedsmodell, kan han ihverfall dra seg tilbake med god samvittighet. Gjennom forhandling, delgering, alltid lyttende til mennesker i det lagarbeide han tålmodig har bygd opp, har han skapt en politsk historie som ingen før ham i Sverige eller de andre nordiske nabolandene.
Selv Palme kommer i skyggen, når historien en gang skal skrives.
Men hatet mot sosialdemokratiet finns der ennå, kanskje sterkere og voksende.
Høyresidens valgkamp neste år kommer å bli nådeløs og skitten, som aldri før.

Håpet er at de imploderer i sitt raseri over å ikke ha klart å bli kvitt Stefan Löfven.

Thomas Thell

PS: Etter mange problem det siste året, der sikkerheten på internett gradvis har vi blitt strammet inn, har vi nå fått Skandinavisk Kommentar sertifisert. Det løser selvfølgelig ikke ubehagelige mail og andre usaklige påhopp, det har vi etterhvert utviklet et deilig spamfilter imot. Men det gjør at nye lesere kanskje tørr å lese våre svevende politiske anlyser uten å tro at det finns algoritmer i våre artikler som er skadelige for mennesker og maskin. Til våre trofaste lesere som kjenner oss, kan vi bare beklage at vi har håndtert denne løsningen for sent og for dårlig. Men vi håper vi kan få tilgivelse gjennom gleden at alle nå kan dele våre artikler til hvem som helst, uten sikkerhetsrisiko!
En stor tack til Kent og Joel på vår hemmelige svenske, helt utmerkede webbserver!



Ill: Kkc

FREDAG 29 MAI 2020:

"Vi vet vi har funnet den rette kameraten" sa Øystein Olsen, Norges Sentralbaksjef i Dagsnytt 18, torsdag kveld. Det hørtes akkurat ut som det hele ser ut som. Kameratskapskorrupsjon, som vi vet preger norsk næringsliv og så tydelig også i vår bank- og fondverden.
Det er visst veldig viktig at vi lar Tangen leve ut sin guttedrøm og Øystein Olsen ser ut som han
er så bestemt på dette. Han vil ikke høre på andre enn sitt eget styre. Her skal ingen komme med sludder og vås om noe de ikke vet noe om. Tangen forsøkte fortvilet og lett anspent å fremheve
hvor stor filantrop han er. Blir han, mot all bondevett, ansatt, kommer han å bli større enn
Bill Gates, tipper vi. AKO capital kommer å bli populært bland alle kameraters kameraters
kamerater. Eid av fyren som albuet seg fram som sjef for verdens største nasjonale velferdsfond.
Det kanskje finns et veddemål et sted. Hva vet vi.

Det er lite vi forstår av hele saken. Jeg tror de fleste rister på hodet. Tro at denne mannen kan
redde oss når det kommer en ny finanskrise. Eller om det blir en kraftig økonomisk depresjon.
"Jeg kan ikke flytte alle pengene til Norge. Det er ikke sånn vi forvalter penger" sier Tangen.
Til oss og alle andre som aldri kommer i nærheten av et skatteparadis, selv om mange av oss
skulle tenkt oss å spare en fin slant til barn og barnebarn.

Tangen gi et dårlig intrykk i intervjuer. Han virker utrivelig og irritert og har ikke den minste
forståelse for den store skepsisen til dette kameratprosjektet. Regjeringen sitter bare og sier ingenting, så klart. Hvor mye prestisje det er i denne ansettelsen, også politisk, kan vi bare ane.
Som en mørk, tung sky som kommer drivende inn over Oslofjorden.
Nå finns det bare en samling mennesker som skal ta en siste kikk på saken.
De virker å være i Øysten Olsen sin hule hånd og vil sikkert si ja.

Slik får altså en hissigpropp lov å sitte og spille med pengene våre på gutterommet sitt.
Mens veldig mange plutselig kjenner seg som en propp i det norske velferdssystemet.
Lurer på om det blir NAV, reddningspakke eller fallitt.
Men mindre covid enn Sverige har vi ihvertfall.

Eller...?

Thomas Thell




SÖNDAG 17 MAI 2020:

I fjor sommer kom vi oss endelig til Vega.
Det stod lenge på ønskelisten og vi hadde en god venn å besøke.
I flere år hadde lovt å komme ut dit og få en rapport.
Om den norske virkeligheten på Vega.
Det er ikke et lett sted å komme til. Ikke bare å svinge innom.
Mer som en velsignet langsom reise, med en halv times fergetur før man er der.
Vi hadde ferie og god tid for alle inntrykk.
Vi er stolte over kontakten vi har der, i en voksende, bærekraftig turistnæring.
Og stolte over at Vega; -en av de få øygruppene langs kysten som hadde klart å holde laksebaronene borte. Det er jo en perle, så hvorfor svine ned med lakseindustri..?
Kystfiske, småbruk og alle slags oppfinningsrike entrepenører.
Hva med Vegatrappa..? Wow!

Vi ble guidet omkring, traff mange hyggelige mennesker og ble selvfølgelig betatt av dette utrolige øyriket, som har en fantastisk historie. En dag kom prinsen med kongeskipet og det var som en nasjonaldag med masse folk og innvielse av Vega Verdensarvsenter.
En imponerende vakker byggning med kystmuseum, kafe og restaurang.
Med en utsikt som kan ta pusten av de fleste.
Vår venn var invitert til invielsen og tok med sitt glimrende kamera.
Et av bildene falt vi for.
Vi har ønsket å bruke det mange ganger, men anledningen var aldri god nok. Før nå.
Nå passer bildet bra. Til en, for oss, uvanlig vennlig 17 Mai kommentar.

Men dessverre, med en bitter slutt.
I april i år fikk nemlig oppdrettsindustrien grønt lys for etablering på Vega.
Kanskje under dekke av covidkrise og "viktigere" politiske avgjørelser. Man kan ane
at regjeringen på denne måten vil slippe viruskompensasjon til Vega Kommune.
En stor sorg for oss og for alle som står på klimakampens barrikader.

Lenger sør, utenfor Leka, er naturreservatet Sklinna lakseindustriens neste mål.
Lederkommentaren i avisen Ytringen holdt opp et advarende pekefinger.
Ganske modig, da den avisen er avhengig av laksebaroner og kapitalinteresser som
bare er ute etter kystens "sikre" avkastninger.
Avisen Ytringen, et unikum av en lokalavis, kanskje den første i Norge med betalvegg.
Etablert i slutten på 90-tallet av en stor idealist. Han skapte en tiltalende, lokal breddeavis,
uten noen avsiktelig politisk agenda.
Nå er den oppkjøpt og i helt andre hender.
Det kjennes feil å bruke uttrykket "hostile take-over" i denne flotte 17 - Mai kommentaren,
som absolutt ingen har bedt oss å skrive. Men vi kan bare ikke la være.

Vi vil ikke tro at prinsen er motagelig for laksebaronenes Gollumsiklende lobbyister.
Vi tror for godt om ham. Så norske er vi allikevel.
Men plutselig en dag er han ikke lenger prins. Da vil vi at han reiser seg opp når det trengs,
og tydelig sier ifra om den begredelige utviklingen som foregår langs kysten og den
åpenbare klimafornektelsen som har gått alt for langt allerede.
Vår prins, vår prins, da blir du Konge!

Til lykke med dagen!

Thomas Thell
Foto: A.M. Solich



Ill: Kkc

MANDAG 10 MAI 2020:

De fleste tror seg ha en sikker formening om virkeligheten.
Mange mener mye og påstår seg vite hva som foregår på denne kloden.
I virkeligheten.
Det er selvfølgelig en djerv påstand og helt gjennom en slags gjettning.
Men om man sitter høyt oppe i et hirarki, med et nettverk som kan imponere de fleste, på en etasje med stor utsikt, kan man etterhvert innbille seg at man vet mer en alle andre.
Er man heldig, blir man kalt filantrop og ett menneske med gode hensikter.
Er man uheldig, er man politisk ansvarlig på feil sted, på feil tidspunkt.

For hjemløse. For innvandrere. For losers, i all allminnelighet, er virkeligheten en helt annen.
For oss, hyggelig priviligerte; - å bare tenke på at det i Oslo og i Norges store byer finns hjemløse, er nesten helt virkelighetsfjernt. Man ser jo sjelden hjemløse fra sin elektriske bil på vei hjem, fra bussen eller fra den lune soffakroken. Det er større sjanser for at man noen ganger har sett plutselige brakkebyer dukke opp når noe viktig og stort skal bygges. Bare på noen dager er det ferdig. Med dusj, toalett, felleskjøkken og vaskehjelp. Vi kan tenke at det er bra det er at den billige importerte arbeidskraften får tak over hodet. Så de slipper å drive gjennom gatene på fritiden.

Eller man kan tenke på politikere som er sitter med sin stjernekikkert og har dannet seg en mening om verdensaltet, uten tanke på å stikke fingern i jorda der de står.
Om det så hadde vært en potteplante på Stortingets kantine.

Det er ikke tid for å være snille og tilgivelige i det uendelige.
Å hele tiden ha øye på den lottløses virkelighet burde være en politikers plikt.
Uten å fornekte at vi er en del av et globalt nettverk.
Det er ikke nettverket som er det avgjørende.
Det er hvordan man generøst kan dele det med omverdenen.
For å forbedre. For å utvikle.
Selv i vårt rike, lille land har det alltid vært risksoner som aldri har kunnet skjules med
oppmuntrende taler og påtvinget snillhet. Eller med korrupsjon.

I kulissene samler mørke krefter poeng for å utnytte isoleringen for en annen virkelighet.
Mange kommer ikke en gang å merke det.

 

Thomas Thell



Ill: Kkc

TIRSDAG 21 APRIL 2020:

Guttedrømmen er i box!
Han sa det ikke rett ut, vår gamle barndomsvenn, men som han stod der i sin uniform; han sprakk nesten av stolthet og det lyste som en newborn christian av ham. Vi kunne ikke ha tenkt oss en bedre skikket brannmann. Det er deilig å se at noen får barndomsdrømmene oppfylt.
Pikedrømmer eller jentedrømmer, derimot. Det er liksom ett umulig ord.
Man hører det ikke ofte. Likestillingen ble jo helt misjonær og kidnappet av liberaler.

Vår nabo her i våre lokaler i Exilien, er norsk og prater veldig intenst om sin oppfylte guttedrøm.
Eller lokaler, det er en leilighet i et svensk "hyreshus". Fyllt med norske exilister.
Alle i jubel over denne nabo, som jobber med aksjer og fonder. Hele huset er som et lite norsk børshus av fester, lunsjer og hejarop. Spesielt for det norske oljefondet.
I begynnelsen da vi uanet flyttet redaksjonen inn i huset, kunne han komme og stikke et norsk flagg gennom den typiske, standard postluken i døren, i dette svenske 90-tals, prefabrikerte huset og rope: "hurra, oljefondet har gått opp med 3 procent!"
Det var ikke lett å være sinte, gamle anarkister, kan vi love.
Vi kjente oss mer som gamle surgubber som er imot all slags utvikling av samfunnet.

Vår rabiate huspoet var opprørt, så klart. Han ville at vi skulle ramme inn et av hans satiriske dikt og henge på ytterdørren, som andre har et fint velkommenbilde i powerpoint.
Vi fikk forklare at nordmenn forstår ikke svensk og at vi ikke vil provosere noen. Glem det!
Vi åpnet i stedet døren en gang naboen ringte på.
Vår gamle risiko-sone-poet var ute på sin vanlige nattlige vandring. Det var før karonokrisen og før
Attack Nabovakt - For Et Tryggere Nabolag, (red. oversettelse) ble opprettet.
I fire timer satt denne naboen i kjøkkenet vårt og fortalte i det vide og brede om aksjer, fonder og en himmel av sparegriser som bare blir fetere og fetere. Han hadde til og med seg egne magneter, så våre flotte vite, høye kjøle- og fryseskap, standard i alle svenske "hyreshus", ble brukt som en tavle, raskt fullproppet av diagram, statistikk og smileymagneter så vi ble helt stumme.

Sjelden har vi vel møtt en mer karismatisk, hyggelig og grepa kar.
Hadde vi ikke hatt selskap av hverandre og vært fler mot en, hadde det endt med aksjeinnehav og sikkert også en stor investering i den norske oljefondet. Men vi klarte oss og flyttet ut neste dag..

Nå, under karonakrisen, er alle liksom blitt som vår eremittredaktion.
Et slags utilsiktet hån mot vår livstil, kjenner vi iblandt.
Men det går mot lysere tider for alle liksomeremitter.
Norge skal åpnes opp igjen og alt skal bli som før!
En ny sjef for Det Norske Oljefondet har blitt headhunted og ansatt.
"He once was lost, but now he's found!" som det synges i koret.
Hans guttedrøm har gått i oppfyllelse, sier han. Halleluja....?

Vi tenker på vår tidligere nabo og alle flotte karismatiske menn vi har møtt.
Kan vi håpe på neste valg? At noe vidunderlig skjer, som Nora sukket om for 141 år siden?
Finn en kvinne som sjef for Oljefondet, om den vidunderlige tiden kommer!
Vi kjenner flere som er mer enn kompetente.

Sett Gutteklubben Grei i evig karantene, med internett på CD-plate.
Stappfull med spennende grafer og hiskelige statistiske prognoser om evig velferdsvekst!

Thomas Thell


Ill: Kkc

FREDAG 6 MARS 2020:

Under Raw Air i Lillehammer den 9 mars fikk Nika Kriznar et ublidt møte med de norske hoppjentenes sponsorer. Kræsjet rett inn i Nammo-skiltet på sletta.
De norske kvinnelige hoppjentenes hovedsponsor er norske NAMMO.
På den norske ammunisjonsfabrikken NAMMO sin liste over leverandører finns Saudi Arbia og andre land som Israel, der man uten å tvile bruker våpen i krig mot sivile.
De fleste vet hvordan kriget i Jemen har gjort landet til en av verdens mest krigsherjede land, Bombadert i stykker av Saudi Arabia¨s bruk av våpen, reservedeler og miner levert gjennom NAMMO's anonymiserte underleverandører i hele verden, blandt annet Sverige.
I de fleste tilfeller under alibi av NATO, som er deres "godkjente" handelspartner.

Ganske galgenhumoristisk. Å kræsje mot et digital reklameskilt der det skulle vært madrasserte puter i tilfelle det verste skulle hende. Akkurat da det lyste med reklame for NAMMO.
Det gikk heldighvis bra med Nika Kriznar og ingen bemerket saken. Sikkert for att Nammo er jo som innprentet i det norske DNA.

At den kvinnelige hoppsporten er sponset av NAMMO er en stor sorg og en skam.
Vi som har fulgt vår suverene hoppdronning Maren i alle år.
Hun som har vært som et forbilde for alle norske hoppjenter og sikkert for jenter i alle slags karriærer.
Hvorfor går hun med på denne sponsingen?
Er hun hjernevasket?
Tror hun at NAMMO er en sjokoladefabrikk?

Vi kan forstå at FIS elsker NAMMO, deres generøse bestikkelser og at norske idrettsmaffioser sier takk og bukk til hver krone de "gir". Ikke bare tar de imot pengene, uten å redegjøre for noen ting, de stopper også de norske kvinnelige hopperne fra å utøve idretten på like vilkår som gutter.
De får ikke trene eller hoppe i skiflyvningsbakker og midlene de får gjør at de ikke får samme muligheter og trening og konkurranser i store bakker som guttene.
Samtidig ser vi at de kaster penger over Maren Lundby. Hun får nesten samme trening som en astronaut, med vindtunnelekspriment og all den norske idrettsvitenskapelige kunnskap som finns.

Skal kanskje Maren Lundby bli den første kvinne på månen?
Før FIS og andre senile idrettsmoguler oppdager at kvinner ikke er sprøe, delikate vesener som må holdes borte fra skiflyvningsbakker og alt farlig i verden?
Eller er de bare redde for at det kan få negativ påvirkning på alle de lettkledde jentene som utnyttes på FIS alle arrangemang? De kanskje kler på seg og begynner å streike..?

Mange har forsøkt å vise frem NAMMO's skitne byk i den offentlige debatten.
Det har vært som vann på gåsa. Eller er norske gravejournalister bare for latte..?
NAMMO vil fortsatt ikke redegjøre for reiser, kontakter eller vilke forbindelser de har mot land som står på svartelisten.
Og har alltid blitt vel beskyttet av AP regjeringer og selvfølgelig også fra denne brunblåe regjeringen.
Med argumentet at de har så mange i jobb.
Særlig nå, da det er så mange som skal drepes og innvaderes rundt omkring i verden.

Under karona- og klimakriser, ser vi at vi burde satse på andre typer av arbeidsplasser, enn våpen og olje.

Vi kommer kanskje til å bli pandemikloke nok til å fjerne våpen- og fossil-sponsing fra den kvinnelige norske hoppsporten!
Og fra all sport, for den del!

Thomas Thell




Ill: Kkc

NORSKSPRÅKLIG KOMMENTAR
FREDAG 6 MARS 2020:

Det er vanskelig å beskrive den store lettelsen over at FRP har forlatt regjeringen.
Man kjente det som et stort sukk over landet. Et stille sukk, nesten av vantro, av undertrykt, euforisk glede, men som man allikevel ikke sprang ut på gatene eller til avisene med.
Invasjonen er over, og etter så mange år med disse fæle menneskene på viktige taburetter, er det klart at man er redd for at det ikke er sant og at det plutselig kan hende igjen.
Men så viser det seg at dette Erna-eksprimentet var ganske begrenset, de satt mest og spisset blyanter på sine statsrådkontor og hjalp en statsminister å føre en eksprimentell, stram Høyrepolitikk.
Vi kan nesten høre Willoch humre i bakgrunden. Først nå kan han dø med et smil om leppene.
Men selv Høyrepolitikere med sans for spennende dyreforsøk, mistet tålmodigheten når det begynte å glefses etter mennesker som helt uskyldig bare gikk forbi og trodde de var trygge på norsk jord.

Vi har fått oppleve det mest utrolige. Å se våre public service kanaler, i en misforstått tolkning av upartiskhet og objektivitet, slippe frem disse avskyelige, så kallede politikere, i alle slags program om politikk og debatt. Ja, til og med i underholdningprogram dukket disse fremmedfiendtlige politikere opp på skjermen. I våre stuer over hele landet.
Det var som et angrep på oss alle og sjokkerte de 80 prosent stemmeberettigede, men i virkligheten, 90 prosent av det norske folket. Vi følte oss invadert. Mange flyttet fra landet.

Men vi vant tilslutt. Vi er ikke stolte over at det tok så lang tid.
Vi har alle en slags skyld.
Tiden leger osv., og nå bebreider vi med glede FRP for alle kutt og trakkaserier i NAV-systemet, for hele den elendige fylkes- og kommune sentraliseringen og allt annet vondt.
Noe som sikkert er noe Erna gleder seg over i smug.

Nå, etter at vi alle har fått samlet oss og kan se at himmelen ennå kan bli stjerneklar igjen, kan også politikken bli spennende de neste årene frem til neste valg.
Vi tror Senterpartiet kommer til å bidra med mange, passelig tvilsomme, populistiske argument som helt vil marginalisere FRP gjennom å lokke til seg mange av deres velgere.
Mens AP står forvirret omkring sin gamle og trette partileder og klør seg i hodet over Mee Too, er det ikke vanskelig å forstå at Vedum kommer å bli velkommen hos det norske folk.
Med sitt nye, kjekke, populær-nasjonalistiske program gir han et ansikt til alle marginaliserte, kjedelige, hvite heteroseksuelle menn, som bor i by og bygd over hele landet.
Som aldri sett snurten av et pride tåg eller opplevd at noen i nabolaget har kommet ut.
Dessuten ser han litt skallet ut, men med en snaubarbert look, som er en tommel opp til alle renslige menn som sliter i baderommet med barbersaker, sakser og alskens renslighetsprodukter.

Men en ganske vanlig heteroseksuell mann, han har ikke en gang kaldt seg selv feminist eller gjort som milliardæren Hagen - kommet ut som Homo Light.
Allikevel er Vedum elsket av homser, som våre pålitlige kilder kan bekrefte, og du kan være sikker på at han også er en svigermorsdrøm i de fleste hus og hytter.
Han har dessuten en kampanjesjef i Trøndelag som er som en Cummings for Boris.
Den skarpeste kniven i Senterpartiets PR-skuff, vil vi påstå.
Trøndelag kommer til å spille en betydende rolle i den neste valgkampen.
Men skal de seige AP-folka få Giske unna veien..?
Der har vi en politiker som virkelig skulle fortjene en veldig lang Carona karantene.

Vi nordmenn er et ganske konservativt folk, vi skynder oss sakte frem og dyrker vår nasjonalromantikk på en bra og solidarisk måte og kjenner oss ikke igjen i beskrivelsen av visse fester der alfahanner kan ta seg friheter med kvinner som står litt for seg selv og helst vil være et annet sted.
De fleste av oss leter desperat etter en drosje i 2-tiden etter mange feilslåtte skjekketriks, like mange går slukøret hjem, de fleste tar den siste bussen.
Å trykke damer opp mot veggen, ta de på heisern eller i en snabbis på toalettet er bare noe som stort sett foregår i serier eller hos en eksklusiv elite.
Det er ikke en folkesykdom å være frekk mot kvinnfolk.
Men et lett spredd virus under gruppetrykk.
Vi vet alle dette og når man skreller bort dette uvirkelige og usympatiske forholdet til kvinner, ser vi tydelig at menn nå må lære seg litt om respekt for andre mennesker, også kvinner.
Dette kommer sikkert til å få også politikken å bli litt mer realistisk og jordnær.
Håper vi.

Kanskje ikke spennende politikk. Men at vi kan få debatter der hele landet kommer til tale.
En politikk bort fra Høyrepolitikken, kanskje med et nytt Venstre uten Grande`s dill-dall lederskap, der Rødt, med sine friske, pålitelige, konservative sider kan spille en rolle, der MDG`s solide klimakamp kan komme oss alle til gode, og bidra med å skape et nytt landskap og en best tenkelig sentrumsaktig regjeringsplattform.

Det er tapt allerede for AP, desverre, som dominant. Og SV - sukk !, når skal de sparke sin dønn kjedelige partileder og få noen av sine sterke kvinner frem i førersetet..?
Støttespillere kan de nok bli, SV og AP, selv om vi lengter etter de radikale ungdomsprotestene, att de skal gjøre en solid sving til venstre og bli der.
Om ikke annet, som et anker i en sentrumsallianse, mot rassister og klimafornektere.

Men som som sagt; en stor, stor lettelse å slippe å oppleve hverdagen med norske nyheter full av hatefulle, hevnlystne, fremmedfiendtlige FRP-politkere som lenge og vel virkelig innbilte seg at de var på vei til å ta over den makten i landet! Idioter!
At noen kan vite så lite om Norge!

Thomas Thell


OLA MAGNELL 1946 - 2020


Ill: Kkc

MÅNDAG 17 FEBRUARI 2020:

Det är faktiskt 2020, försöker någon säga.
Men nej, den sexistiska reklamen bara ökar, med hjälp av de populistiska algoritmerna.
Det blir ingen jämställdhet i år heller, får man säga till sina döttrar.
Som om vi väntade på jultomten som aldrig kom.

Mediabilden över allt har blivit som en reflektion av Vogue, en önsketänkning av köpta redaktörer. "Männen har repentat klart" ropar dom i kör!
"Nu kör vi och skyller på trans- och unisextränderna, genderskam, psykisk folksjukdom m.m.
Modefotografera & filma alla journalister/reportrar på det mest Vogueulära!
Dra alla in i dansen om att "yta är allt!"
Till helvete med ideologin!"

Reklambyråerna och PR-snubbarna rider populisterna, som skrattar hela vägen till makten.
Åldersrassismen angriper Löfven och socialdemokratin.
Det är gamla folk över allt, som invandrare stjäl dom vårt utrymme.
Med svart och vitt målar populisterna. det finns ingen hejd när dom vill söndra och härska sig fram till taburetterna och de högsta positionerna.

Politiken skall glänsa. Man kan se hur mediabilden sakta bygger upp Jimmie och Louise.
Ja, Jimmie har fått ligga. Har fått stadig sällskap av en kvinna som vet hur en slipsten skall dras.
Sölvesborgsparet kommer sakta mot oss på röda mattan, med sikte på valet 2022.
Det är som nässta valrörelsens Hänt i Veckan. Gånger tusen.

Tyvärr är det som är på gång mycket större än politik.
Det hjälper inte med skicklighet, politisk hantverk eller folkhemmets dekorerade väggar.
Nu måsta värre verktyg och vapen plockas fram!

Vi önskar vi har fel.
Men vi har fått rätt allt för många gånger.
Det är därför vi "inte finns" i den ständigt mer förfalskade mediabilden.
Därför allt viktigare att inte tystna.


PS: Någon gång finns det lindring i sportsjournalistiken. Läs gärna och mycket Noa Bachner

Thomas Thell


Ill: Kkc - Utan poteten hade denna bilden varit helt svart och utan mening.

TORSDAG 9 JANUARI 2020:

I framtiden skall allt bli mer elektrisk. Inte elektrisk, men hållbart elektrisk.
Solpaneler, vindaggregat till havs och till fjälls.
Vi kommer ihåg entusiasmen över den första lilla vindkraftsanläggningen, som gav den lilla orten billig ström, med stora drömmar om att koppla sig bort från elnätet och bli självförsörjande.

Men så kom Vattenfall och andra stora aktörer på marknaden.
Köpte upp rubb och stubb. Sedan har liksom luften gått ut alla privata entusiaster.
Nu är konsten att göra en app som kan säljas för millioner.
Inte dumt, när man tänker på alla bataljer duktiga uppfinnare fick utkämpa med byråkratin.
Och att alltid med hotet om att bli uppköpt av fossila banditbolag.

Allt känns liksom igen. Förr var det IT och Internet som skulle frälsa världen.
Nu är der 5G, lagringa av ström, elektriska bilar till förbannelse och
AI skall komma in från sidan och ta över en massa tråkiga jobb.

Bra med framsteg, men för oss återkommer den tråkiga frågan;
- Vilka politiker är de bästa och pålitliga på lång sikt?
Att lösa alla tråkiga frågorna, sitta i endlösa möten, kuska runt i landet och få människor att rösta på sig..? Det blir nog en hårdare nöt än att uppfinna batterier som inte kräver stulna mineraler.

Det gäller att hålla ett öga med både politiker, vetenskap och världen fram till nästa gång då vi får nåt att säga till om; En septemberdag 2022.

Men fram till dess är det fritt fram att aktivera sig, bli aktivist, ha Greta som en liten förebild eller inte, att hitta den viktiga frågan som kan förbättra för människan och klimattet och kämpa för den.

Vi kanske kommer att stödja Er. Eller inte.
Det beror enbart på vilken ideologi aktivismen är funtat på.
Revolution...kanske det...?

Oavsettt vilket, så föredrar vi helst att det går fredligt för sig.


Thomas Thell

 

 


maila redaktionen
MAIL TILL LEDARSIDAN


Detta material är skyddat av lagen om upphovsrätt. Eftertryck eller annan kopiering förbjuden. Futuresound of Jemtland, Norway, Sweden. Internet e-mail: words@papafahr.com Design by Futuresound of Jemtland Graphics by Multimedia Arthouse Copyright © 2005