28 juli - 5 august 2012
TORSDAG 2 AUGUST
Orginaltegninger: Live OlsenOlavsfestdagene
Å hei og hå, på bøljan blå

Hver gang vi møtes i Borggårdens
Richard Thompson
Ut å pess og inn og dans





Torbjørn Færøvik gav oss en nydelig tidsvandring på Silkeveien

Torsdag 2 August:
Hei og hå, på bøljan blå

Det er utrolig hvor positiv man kjenner seg efter en lang natt med poesi.
Poesitiv som vi poeter sier.
Men trett.
Det er jo ikke et enkelt arbeid å redde en sjel fra den andre siden og lose den inn i poesiens land.
Ikke helt rett frem akkurat.

Litt som å komme hjem en sen lørdagskveld og lete efter nøkkehullet eller kanskje døren.
Er det her rett dør, var den rød, eller er det naustet der Edvard har båten sin?

Jeg blev kanskje litt distrahert av tanken på å møte storheter som Eggum og Halvdan neste kveld.
Det ble litt skriking.
Jeg hadde kjærlighetsvisa på full guffe.

Det var hun som ville høre sånn musikk og heldighvis hadde jeg discoversjonen, og det var bra. Det er grenser for hva man kan holde på med når Halvdan synger i øret på deg, så jeg konsentrerte meg på bassen.
Noen skrik må ha trengt gjennom til naboen, for det begynte å banke i gulvet.

Det var da som fan, tenkte jeg, har de blitt kristne i etasjen under?
Har de ikke medfølelse for en jomfruelig sjel som forsøker å bryte seg løs fra de kristentalibanske lenkene til friheten?!
Det finns ingen empati lenger.

Men det ble stille til slutt, og jeg glemte både Edvard, sjarken og den profane virkligheten, der man ikke behøver en supersentrifuge til ørten milliarder for å se fange livets manglende partikkel.
Eller noe sånt.
Men trett var jeg.

Jeg vaklet ut i kjøkkenet, forbi fuggeln som hadde tatt med seg en kompis hjem. De lå og ruget på hver sin fiskebolle, jævla homofuggler.
Det var helt tomt for egg i containern i går kveld.
Sure var de, fuggeljævlarna, men hva kan man gjøre, annet enn sitt beste.

Jeg holdt hodet hodet under rennende vann et kvarter for att linsene skulle begynne å svømme på hornhinnen og ikke suge seg fast som en sugekopp på øyet.
I det fjerne kunne jeg høre blindhundene bjeffe.

Når man står under rennende vann en stund, så begynner man jo og tenke på havet, dekket som ruller under føttene, og den gamle skippernerven begynnner forsiktig å våkne til liv.

Så jeg ble glad igjen, for i dag var det jo dagen da vi skulle ut på seiltokt med Christian Radich!
Jeg ble på så godt humør, at jeg, etter å ha fønet håret og gått litt rundt i silkekimonon og plystret på en sang av Carola, sprang ned og kjøpte en kartong egg til de foreleskede fuggeljævlarna.
Der fikk jeg jo nyte synet av de søte Bunnprispikene, som alltid er en fryd for øyet.

Her skulle det komme en fantastisk historie om seilskuter, sjørøvere, la gå babord fallkaster, slakk i levart og gi fan i reinvassbøtta, men desverre.
Mine lepper er forseglede.

Jeg kan ikke fortelle om alle desperate forsøk på å ta seg ombord, etter den skuffende beskjeden om landligge for pressen.

Selv om man skulle bli imponert over alle de mer eller mindre ufrivillige involverte i min helt misslykkede kapring; -Taxisjåfører, båteiere av små og store båter, helikopter- og småflyentusiaster på Værnes.

Og ikke minst, min stakkars festivaltegner, som standhaftig stod imot alle overtalninger om å kle ut oss som russiske strippere og appelere til de barske, underernærte seilskutematrosene.

Som sikkert lengtet forferdelig etter å la de store, sterke hendene vandre oppover et deilig silkebekledt lår.

Men akk og ve, vi fikk ikke bli med.
Jeg gjorde en herlig fiskemiddag i steden og det var ikke ille bare det!



Hver gang vi møtes i Borggården

De kom, de sang, de vant!

Tross at jeg ikke fikk ut på bøljan blå og sette sjøben og kanskje vise hvordan man kjører skuta i åkern, så er det vel den jomfuelige natten jeg hadde i går natt, som gjorde at jeg ble så opprømt og på utrolig godt humør da Halvdan og Eggum begynte å spille!
Det var som et nachspiel på bygda!

Her er jeg sammen med mine jevnaldrende og jeg liker de, jeg. Jeg elsker disse artistene for at de orker holder på og turnere og underholde!
Et svenskjobb er det, langt fra lett.

Man behøver Halvdan sin karisma og Eggums ekvibriliske tekster for å klare noe sånt.
Jeg er ganske stolt over å være deres kollega, selv om jeg på min side ruger på mine ord som fuggeln ruger på en fiskebolle, og aldrig har kommet særlig langt opp på stigen, takket være mine manglende ambisjoner.

Jeg må ikke glemme å nevne Jack Berndtsen, som hjalp Halvdan frem, tror jeg..? Han kunne stått her i dag, men han orket ikke det.

Å være folkekjær er en stor byrde.
Den byrden har Halvdan klart å bære, takket være en kvinne, om jeg ikke tar helt feil.

Hvordan Eggum har klart seg er en gåte, men den nevrotikern har sikkert meget gode venner, som har dratt ham ut av elendigheten når han mest behøvde det.
Noen av Eggums sanger har gitt meg gåsehud av glede, jeg kjenner igjen meg der jeg står og røker på avstand, og han kommer gjennom lydmuren av prat og tar tak i meg igjen.
Vakre ting kan hende, selv i en stenørken, og påminne en exilist om at det tross alt fanns noen magiske øyeblikk av eufori i hans barndomsby.

Takk, hvisker jeg stille, og selv om jeg tar Eggum litt nærmere til meg, så er Halvdan god å ha der han står.
Jeg har elsket så mange som har elsket hans sanger, og sånt betyr noe for en gammel Emo-poet.

Er det da noen grunn til å neglisjere de unge de har med seg i kveld? Selv om det her blir en ganske personlig middelaldersk, og til min glede, en ganske avtraumatiserende kveld.
Nei.

Men jeg får ikke tak i Vinni og det er ikke hans skyld, han har bare fått for lite plass.
Bertine får jeg oppleve for første gang og jeg liker stemmen hennes og hennes aura på scenen.
Hun har ben i nesa den dama og det er bra å se.

Det er ikke lett å være blond i denne verden og satse på tekster med innehåll, som jeg tror hun har valgt.
Dessuten er hun jo veldig vakker, jeg skulle ikke hatt noe i mot å gå under ruffen med henne til noen skrek land, ohoj, land i sikte!

Men hun er jo alt for gammel for meg, en gammel t-ford må ha en garasje som får den til å kjenne seg som en ny lamborgine av noen som ikke ha en peiling på biler i det hele tatt.

Hadde jeg hatt en porsche, derimot...
Vroom, vroom.
Vel, nok om biler.

Borggården ble vakker i dag, og til og med festivalsjefsdama var så lekker og vennlig mot meg, at det må ha skjedd noe under dekk på Christan Radich.
Sikkert var det noen av Adressavisas journalister som har greid å snike seg ombord og tatt henne med på kanondekk for å vise henne kjølsvinet, som plutselig sprang og gjømte seg i den luksuriøse lugaren til skippern, som var oppe på dekk og skrek splitte min bramseil, full bakk i tverrliggern.
Jeg har selv vært under ruffen på mang en båt, og en vannseng blir bare blæhæ blæhæ etter en vellykket seilas.

Bra for henne og bra for meg.
Jeg behøver alle damer jeg kan få, på min side, etter som jeg sparer meg så forferdelig for de lekre guttene.

Live var også glad, hun hadde fått Halvdan ned på papiret til slutt, men det var ergerlig for henne at Vinni ikke ville la seg følge i hennes strek. Vi var begge enige om at de hadde fått for liten plass.
Så huka er i bänkarna, gubbar!
Släpp fram ungdomen!

Eller gi de en egen scene!



Richard Thompson

That clever Notting Hillbilly. Greetings from the Brewer!!


Vi ruslet ned mot Byscenen og et nytt møte med Almas danseskole, der den gode Mr. Thompson skulle gi alle gitarelskere dagens orgasme.

Jeg ville bare høre ”Crawl under my stone”, og gråte litt for meg selv, og tenke på min venn David.
Den store ölbryggeren i Jemtland, som kom till Pilgrimstad med oppskriftene på Jämtlands Bryggeris gode ale, en dag for 15 år siden.

I hans lille röda stuga i skogen, spilte han meg inn i Richard Thompsons rike. David er et geni som kan lese hva slags musikk mennesker behøver akkurat der og da, og, fra sin gedigne platesamling tok han frem «Crawl under my stone», som gikk rett i hjertet og reddet meg.

Jeg var drevet ut av mitt Jemtlands Jerusalem og drev omkring som en bitter flyktning, og smidde på dårlige Emo-dikter og hadde det superfælt.
Da skulle sett meg, du Curt på Blæst.
You know nothing about fært :)

Richard Thompson live.
Han er så ekkelt flink på gitar, at jeg ikke klarer å høre på ham mer enn tre låter. Jeg har aldrig hatt sansen for gitarequiblirister.
Her i landet er han så godt likt blandt alle musikkskribenter, som alle har en tre fire gitarer hjemme som de forsøker å spille på, så jeg tror aldrig han har fått en dårlig omtale i Norge.
Jeg elsker mer den typen musiker som Halvdan og Eggum har med seg på turne, jeg.

Etter fjerde låten hadde Live fått strek på ham og vi går, og lar de som elsker ham ta hånd om denne furiøse Notting Hillbilly.
Med alt sitt undertrykte raseri og livsfrustrasjoner, som han kanaliserer bort i sin gitar.
Skrive låter, det kan han.

En verdensartist som på minner meg om en annen verdensartist; ølbryggeren fra London.
Thank you, you guitar bastard. Never mind me.


Musikalsk Nachspiel

LazerLaleh. Det var svært vanskelig å tegne når man blir bombet med lazer

På nachspielet er det fullsatt, men mitt humør holder seg, og det er trivelig å se de som forsøker danse mellom bordene.
Hva er det med disse arrangørene?
Har de ikke hørt om dansegulv?
Er det kanskje ikke lov å danse her?
Til husbandet, som er i toppform i dag og har så godt besøk av Thomas Jensen.

Never mind Still Crazy og alle slägers.
La folk danse, for fan.

Slipp teltleirrestriksjonene og lemp bort noen bord!
Jeg går hjem før jeg risikerer å bli i for godt humør og går til min lokale pub for en øl før det stenger.
Der er det trygt, de vet hvem jeg er, og jeg kjenner dem.
De vet jeg ikke orker strekke meg etter livets stålkamm, og jeg respekterer at de har andre verdier enn meg.
Alle skulle hatt en lokal pub å kjenne seg velkommen på.

Så takk igjen, til kunsten, kjærligheten og begjæret, som gav meg denne sommerfølelsen, etter min strevsomme ferd mot dag.
Fuggeln sover når jeg kommer hjem og fiskebollen har den spist opp.
Det er stille i min barndomsby.

Snart sover også poetene.



PapaFahr - noen dager helt fri fra fælt



 


MAIL TILL LEDARSIDAN


Detta material är skyddat av lagen om upphovsrätt. Eftertryck eller annan kopiering förbjuden.
Futuresound of Jemtland, Norway, Sweden. Internet e-mail: redaktion@skandinaviskkommentar.com
Design by Futuresound of Jemtland Graphics by Multimedia Arthouse Copyright © 2005