28 juli - 5 august 2012
TIRSDAG 31 JULI
Orginaltegninger: Live Olsen
Samtale i Nidarosdomen
Maria Solheim
Talenter med tæls
Umusikalsk nachspiel Finnbogadóttir




Han ledet samtalen på en utvungen og proff måte, biskop Tor Singsaas, evangeliets egen Skavlan.

Tirsdag 31 Juli:
Rettferdighet, verdier og indentitet
Det er nesten en umulig samtale biskop Tor Singsaas har invitert til.
For det første er jo evnene rettferdighet, verdier og identitet veldig konkrete eller uhyre abstrakte og store filosofiske evner å diskutere.

Men selvfølgelig derfor en utfordring.
For det andre er det lyden i katedralen som ikke er på samtalets side, gjenklangen er enorm og det gjør det litt anstrengende, selv om alle har en bra mikrofon hver.

De snakker om viljestyrke, svakhet, valg og om å kjenne seg anderledes.

Maria er Norges yndlingsflykting, som skrev en bok om sin tid om sine mange år uten papir og med en stadig skrekk for å bli tatt av politiet. Boken ble et vågespill og ga henne mange erfaringer, som hun snakker om.

Boken kunne like gjerne sendt henne ut av landet, men skapte en stor opinion og hun fikk tilslutt lovlig rett å komme tilbake og bli her.
Da skal vi tenke på at det var svært mange år for et ung menneske og leve i usikkerhet, noe hun kommer inn på og peker på alla andre som ikke har vært like heldig.

Det kan få henne å kjenne dårlig samvittighet av og til.
Store prøvelser snakket også Petter om, som vil bli prest og som har det i mot seg, fra visse konservative kretser, at han er homofil, noe som gjør at han stadig må tenke på å ikke gi opp og være et forbilde for andre, som også Maria i viss grad er.

Samtalen er ganske utvungen og lett, Singsaas er en bra Domkirkens egen Skavlan og får av til hele publikum å le høyt.
Eldar sier han kan kjenne at han gjør noe som er helt unyttig og uproduktivt ofte, som skiløper har han ikke dager som alle andre, men han kjenner at han får støtte av sine nærmeste og folk i almennhet.
Han sier at mens de andre har gjort vanskelige valg, som Petter og Maria, har han gjort et valg som var en guttedrøm, å få satse fullt på skiløping.

Live Olsen: Folkerosdomen

Renate påminner oss alle om 22 juli og Singsaas prater med henne om vår tillit til mennesker, til politet efter hendelsen og Renate forteller om sine metoder for å komme tilbake til et någenlunde normalt liv.

Jeg ble overtalt av Live å gå på denne samtalen og det er ikke lett for meg når salmesangen begynner, og bønnen på slutten der man skal reise seg og få velsignelsen. Skulle det ikke gå å gjennomføre denne samtalen på en mer nøytral måte, efter invitasjonen går ut som en invitasjon om et slags talkshow, der mange mennesker er kommet for høre på Maria og Renate i første rekke.

Kommer gud å straffe biskopen om han lar oss besøke denne hellige plass uten å bli påtunget disse ritualene?
Det er ikke rettferdig å be inn mennesker på visse premisser og så selge de produkter de ikke vil ha, når de er kommet innenfor døren.

Husker jeg ikke noe om hvordan en viss man som renset kirken for kremmere,mon tro?
Dette syns jeg er litt kremmervirksomhet, å ikke respektere gjestene med å la ritualene ligge en stund.

Men hele samtalen reddes av en annen Maria.
Maria Solheim kommer opp med sin gitar og man tenker, nei, ikke en singer songwriter til!
Jeg tar grundig feil.

Maria Solheim - Wow!

Selv en ateistisk tegner fikk et relgiøs øyebikk

Men Maria Solheim er veldig bra!

I den første engelske låten tenker hun litt for mye på engelsken og alle umulige forbilder man aldri skal tenke på. Men det var langt fra en dårlig tekst, var og omtenksom i språk og fremførelse og et akkurat passende gitarspill. Helt proff på gitar er hun også.

Med den andre sangen, wow!
En norsk salme, og hun setter oss alle i andakt, og det er lenge siden jeg har hørt en så vakker fremført låt.
Hun gør det helt på sin egen måte.
Her ser hun hverken til høyre eller venstre, bare synger med sin fulle overbevisning og hjerte.

Det reddet hele dagen for meg faktiskt, og gjorde at slapp å gå ut og være irritert over disse prestene som aldrig kan holde munn med sitt evangelium.

Nå ble Singsaas reddet fra min irritasjon og jeg reddet fra den slags bortkastet energi, vi ble alle reddet av Maria Solheim.


Maria Solheim - fylte hele Nidarosdomen med sekulær gudomlighet

Jeg tror man skal lete lenge etter noen som kan selge et evangelium så bra som henne eller noen kan hente indre kraft til å gjøre en låt på den måten.

Artister som tror på noe begynner å bli så sjeldent og når de plutselig står der og har teknikken og gudene på sin side, gir vi oss alle over.Kanske ikke til de samme guder, men Maria Solheim viser oss at det finns guder nok til oss alle.


PapaFahr - med egen global kirke i poesien

Tirsdag 31 Juli:
Talenter med tæl
Siden talenter med tæl var avlyst i dag, uvisst på grund av hva, da ingen visste noenting, fant vi det passende på redaktionen å egenhendig og uten noen slags skam i kroppen for den ubetydelige stilling på finansmarkedet og andre viktige institusjoner i samfunnet, vår minimale, og helt papirløse nettavis som utgis plutselig når det skjer, å innstifte er eget øyeblikkelig musikkpris bestående av en spesialgjort tegning som nå sikkert går Sparebanken1 helt ut av hendene og sender med den tusen guldkantede lykkeønskninger til Maria Solheim for hennes sang i Nidarosdomen tirsdag 31 juli 2012!
Fanfare, fanfare!

PapaFahr - med rett til å stifte poesiens pris

De ufyselige Beatleskopiene dukket opp på musikalsk nachspiel igjen!

...og igjen og igjen...jeg tror jammen de hadde klippekort til Sparebankens teltleir på torget!

Tirsdag 31 Juli:
Beatles finns faktisk ikke lenger
Jeg slapp heldighvis å være der selv, men selvfølgelig hadde jeg mine spioner der for å passe på at ikke noen begynte å bølle med festivaltegneren.
Trodde ikke mine egne ører da jeg hørte at de skotske beatleskopiene hadde klart å lure seg inn i nachspielteltet igjen for å spre sine dårlige kopier utover publikum.
Live som er snill av seg, ble jo nødt til å tegne de igjen, det var jo hennes jobb å mingle og tegne.
At hun også skulle se til at jeg fikk komme å spille elektrisk gitar sammen med husbandet en kveld, har hun jo helt glemt.
"Tror du ikke", sa jeg til fuggeln, som lå og hakket litt perille, "at de slomdåsene hadde bedt min bergenspike og festivaltegneren på backstagefest!!"

Men fuggeln hadde ikke vært backstage i hele sitt liv, så den hadde ikke en anelse om hva jeg snakket om. Den bare lengtet til neste morgen, for da den skulle hakke en masse løk.

Jeg skrev øyeblikelig et brev til den skotske ambassaden og bad de kalle hjem sine umusikalske ambassadører med en gang.
Hadde ikke min søte bergenspike vært så bra på karatespark og sagt nei takk med et velrettet sådant i noen skotske edle deler, vet man ikke hvordan det skulle gått.
Men en pensel i øyet fra min tøffe festivaltegner hadde vel også stoppet dem fra sine grove forsøk på å forgripe seg på uskyldige piker.

PapaFahr - poet som foredrar skotsk whisky

 

MAIL TILL LEDARSIDAN