28 juli - 5 august 2012
SØNDAG 5 AUGUST
Orginaltegninger: Live Olsen

Foredrag om War Requim - Erik Lodén
WAR REQUIEM
Eftersnakk og de tusen takk!




Live Olsen - Erik Lodén ga sitt publikum en god innføring i den det gedigne verket War Requiem

Søndag 5 August:
Foredrag om War Requiem - Erik Lodén
Desverre fikk jeg selv ikke mulighet til å være med på foredraget, men Live var der og tegnet og ble enda mer forventningsfull og spent på verket som snart skulle fremføres.
Etter foredraget ble de som hadde vært der og hørt på ham, loset gjennom en bakdør til gode plasser, før det ordinære publikum ble sluppet inn.


War Requiem
Live Olsen - War Requiem, Nidarosdomen 5 august 2012


Søndag 5 August:
War Requiem - Benjamin Britten (1913-76)
Birgitte Christensen – sopran
Andrew Staples – tenor
Neil Davis - baryton

Eesti Filharmoonia Kammerkoor
Nidarosdomens Jentekor
TSO Vokalensemble
KOR Olavsfestdagene

Trondheim Synfonietta
Trondheim Symfoniorkester
Erling With Aasgård -orgel

Gregor Bühl -dirigent
Så kort avstand til Borggården's musikkscene.
Men så velsignet langt borte fra den, får vi æren av å oppleve denne gigantiske produksjon, som er byggd på Benjamins store fredsepos, om man får kalle det så.

Det er tenkt som en dikt, som en innstendig oppfordring til alle krigs-herrer om å legge ned alle våpen for alltid.
Som en bønn om at alle meningsløse krig må opphøre for alltid.
Benjamin Britten skrev det etter siste verdenskrig og det er også dedikert post mortem til venner av ham som ble drept under samme krig.

Med dagens Syria som skjelver på randen av sammenbrudd på grunn av den mest utspekulerte trojanske invasjon verden har opplevd på svært lenge, er verket like viktig og aktuelt i dag.

Det er vanskelig å forstå hvordan man organiserer et så stort verk.
Vanskelig å begripe hvor mange timer av øving og arbeidstimer som ligger bak det.

Man fortstår at det ikke ligger bare timer og tid bak det, men også hjerte og dedikasjon fra kompositøren og ikke minst fra de første klasses musikere, korsangere og solister som bærer det verket i den store Nidarosdomen og fyller hele katedralen, og oss med andektig respekt.
Det er en konsert som man kommer til å huske lenger enn de fleste og som helt sikkert kommer til å få meg å gå på konsertene til

Symfoniorkesteret og Symfoniettan så fort jeg får en sjanse.
I dette nye landet for meg, hva livekonserter anbelanger, kjenner jeg meg litt mer moden og klar til å utforske det og lære litt mer.
Her finner jeg masse poesi, ikke bare i musikken, men av alle vakre, dypt konsentrerte mennesker som er med og fremfører det.
Hver eneste detalj er tenkt på her, fra kledsel til gjennomtenkt mikrofonplassering.

Ikke for at det sømmer seg kanskje, men jeg må komplettere så mange vakre kordamer som går vilket som helst Moulin Rouge i næringen med sine utrolig vakre drakter. Samme kompimang kan jeg med godt hjerte gi like mange, kanskje flere, stilige menn i kor og orkester.
Jeg har ingen større rett eller efaring nok til å uttale meg om solistene, men jeg synes de sang nydelig, med en innlevese og tydlighet, som de fleste rockemusikere bare kan drømme om.

Det må bli vår fremtidige plikt å gjøre klassisk musikk mye mer tilgjengelig for flere, kanskje satse på det med en kraft og styrke som de alltid har vært så mye flinkere til i Russland, for eksempel.
Klassisk musikk og jazz er en perfekt grund for det senere valg man gjør i livet, uavsett musikkretning.

En storslagen konsert gjør at man kan nyte av en katedral selv om man befinner seg på helt andre relgiøse grunder, og som så ofte før, ber jeg om at katedralen kan anvendes oftere også til mer enklere musikk, som også kan ha et poetisk og religøst innehåll.

Mange av Thåströms sanger i den tunge, symfoniske ramme han fremfører dem i for tiden, skulle med så stor fordel vært fremført i Nidarosdomen, i stedenfor å blåse bort med vinden i ett kastrert lydanleggning på Borggården.

Vi må hele tiden være med å flytte grenser for musikken, utvide våre horisonter og Olavfestivalen er Trondheims store mulighet til dette.

At biskopen satt og sov under konserten gjorde meg ingenting.
Jeg hadde selv en farfar som var prost, og han hadde sine største musikkopplevelser når han satt og sov til Chopin.


PapaFahr - alltid för poetiskt nyckter för sitt eget bästa




Ettersnakk

Fuggeln likte bare tegningene til Live, og er glad for sin ordblindhet.

Søndag 5 August:
Takk, takk og tusen takk
Takk til Live Olsen først og fremst, som var så modig å hoppe på dette projektet i siste stund.
Uten henne hadde jeg aldrig klart å gjennomføre det.

Takk også til en trivelig festivalledning, alle vakter og frivillige, som gjorde arbeidet lett og gjorde at vi kjente oss aksepterte.

Jazzfestivaler er jo mer i min gate og der kjenner jeg meg mer sikker på at jeg forstår musikken, selv om jeg også skriver om jazz på en meget uskolert og subjektivt, fripoetisk måte.

For meg var det en utrolig vanskelig oppgave å høre på så mye rock og popmusikk, og balansere det på en måte så det ikke så ut som det var skrevet av den vanlige grinebiteren.
Ikke minst er det fortvilt å ikke beherske mitt norske morsmål som jeg kunne ønske, etter som jeg bodd så lenge i Sverige og stort sett skriver bare på svensk og englelsk.
Men skam den som gir seg, noen norske bokprojekt kommer å publiseres tidligst neste år.

For de som kanskje reagerer negativt på noen av tekstene, kan jeg si at det er bare ord.
Ord av en poet som aldrig kommer unna politikken.
Min satiriske stil har alltid politiske undertoner, og sikter på dagens misstrøstige politiske agenda, i alle sine forskjellige former.

Projektet med festivaltegner var nydelig, og jeg håper man har lagt merke til den fine kunstneren Live Olsen, som overgikk alle mine forventninger, med sine herlige tolkninger av arrangemangene.

Det eneste jeg vil kritisere med festivalen, er disse håpløse splitkonsertene, som jeg håper blir bedre planlagt neste år.
Og selvfølgelig er jeg meget kritiskt til at festivalen ikke er helt i gjennom dekket av stat og kommune, så man slipper disse kapitalinstitusjonene som Sparebanken med sine ekle logoer.

Det er en vederstyggelighet, og en skam for et land som så godt kunne tatt seg råd til å spandere penger på kultur og turisme, når man åpner hele byen på en sånn fin måte.
En god løsning hadde vært å samkjøre Pstereo og Olavsfestivalen.

Jeg ønsker Olavsfestivalen lykke til videre, mot nye 50 år.




PapaFahr - en poet med sin egen Invisible Festival

MAIL TILL LEDARSIDAN