2012 2012
Mandag 30 APRIL: Ingen vår i fordom
Lørdag 28 APRIL: Monumentet
Fredag 27 APRIL: Sammen
Torsdag 26 APRIL: Spania
Onsdag 25 APRIL: Latens
Tirsdag 24 APRIL: Katarsis
Mandag 23 APRIL: Valg
Søndag 22 APRIL: Hviledag
Lørdag 21 APRIL :Gr
øt
Fredag 20 APRIL: Terrorist, minsann..?!
Torsdag 19 APRIL: En folkesjel til salgs
Onsdag 18 APRIL: Mot i brystet, vett i panna, stål i ben og armer
Tirsdag 17 APRIL: Katta ut av sekken
Mandag16 APRIL: Å grave sin egen grav



Ill: Kkc

Mandag 30 april 2012:
Ingen vår i fordom
Ingen vår i fordom
Fem nye dagr med rettssak venter, men solen og våren begynner å krype inn over oss for fullt, noe som gjør oss alle litt mer motstandsdyktige.
Verst er vel alle avisenes spekulasjoner og rykter, noe det blir mer av, jo kjedeligere og sakligere rettssaken blir.
Løpene hviler jo aldri, og de største avisene kjemper om sine lesere.

Nå er det russere som skal til pers som aktuelle syndebukker. De er selvfølgelig like farlige og fiendlig instilte til Norge som muslimer, tydlighvis, og det spares ikke på trykksverte fpr å fortelle om hvor farlige de er.
De sitter til og med i norske fengsler og har kontakt med den terrormisstenkte, som takker for all oppmerksomhet og bra reklame.

Vi kan nesten høre bankesignalerne fra deres innsmuglede spiseskjeer mot rørene, som i en gammel fengselsfilm og hvordan små lapper med rasistiske tilrop smugles fra hånd til hånd.

Historien om det russiske nettverket i norske fengsel passer bra inn på den
vanlige skremseltaktikken som er så vanlig her til lands, om vi ikke har noe annet å skremme med.

Muslimer, folk fra Balkan og Russland, samt sigøynere er noe som får oss å legge ennå litt mer is i vår globale champagnebøtte, for å få vårt sprudlende demokrati til å kjennes perfekt på alle høytidsdager.

Vi burde heller se opp med alle uttalelser fra høyre som fremhever; «vi er ikke rasister!».
Når høyrefolk sier det i forbindelse med invandrere eller hva som helst, bør det ringe en varselklokke.

Rasister finns allerde alle steder ilandet, og er vanlige nordmenn.

De mest ekstreme, som heldighvis ennå er en minoritet, har bare gått noen steg videre fra dine og mine tidlig inlærte fordommer.

Det er faktiskt landets regering som er ansvarlig for om disse fordommene er mulige å leve med og kanskje kan bearbeides bort, til beste for kommende generasjoner.
Eller om de sakte men sikkert vokser seg til akseptert, nasjonalistisk arroganse.


Thomas Thell



Ill: Kkc

Lørdag 28 april 2012:
Monumentet
Vi kan spøke vi.
Selv om gråten tar oss mest.
Med Lillebjørns sang ennå ringende i hodet, den sangen går det aldrig å bli kvitt på noen normal måte, går vi omkring i slottsparken og ser oss omkring.
Her skal altså det helt upolitiske monumentet stå.
Selvfølgelig blir det ikke som vi vil, her kommer det aldri å bygges noen moské på de første hundre år, det er vi ganske sikre på.
Det er tvilsomt om det kommer til å bygges noenting mer i dette landet som har med muslimer å gjøre.
Det er synd.
Det kjennes som vi sakte men sikkert dras tilbake i middelalderen, der kristentalibanere og mørkemenn atter skal styre våre tanker.
Men la oss håpe at vi tar feil.

Vi skulle kanskje tatt os en prat med Märta Louise og høre hva englene hennes har å si om hva vi har i vente.


Thomas Thell



Ill: Kkc

Fredag 27 april 2012:
Sammen
At vi ikke er helt oppslukte av sport betyr ikke at vi ikke ser dens verdi for landet.
Sammen med relgion er den et nyttig opium for folket, det siste et opium som kommunistene ikke ville erkjenne, desverre.
Sporten manipulerte de med, som alle utviklede diktarurer gjør.

Store manifestasjoner som den vi fikk se torsdag over hele landet hører Norge til.
Som mye annet vi kan være stolte av.
Å ha så mye fin kunst for eksempel.
Verdenskjent og noe ganske unikt for et så lite land.

Vi kjempet for det selvfølgelig.
Fra bohemene i Kristiania til motstandsfolk på fjellet med primitive våpen.
Mot en overmakt.
Overmakten er alltid relativ og kan kanskje ikke vurderes før langt etterpå.

Men mange kjempet og mange kjemper hver dag, her og nå.
Kjemper med sorg.
Kjemper mot hverdaglige hinder som kan ha mange årsaker.

Å la seg flyte med massene er ikke å forakte eller fordømme.
Om man klarer det.
Det kan være en velsignelse.
En måte å kjenne seg som en av folket eller gruppen.

Den ensomme står seg svakt og det er ikke en sunn måte å leve livet på.
Over lengre tid.

Om det er politikk det henger på, så la oss forandre politikken.
Om det er noe galt med tiden, la oss påvirke den.
Om det er noe galt med oss, la oss forbedre oss.

Ingen skulle behøver å være ensom i et land som dette.

Er det ikke det vi alle fors
øker å si?

Thomas Thell




Ill: Kkc

Torsdag 26 april 2012:
Spania
Schweinsteiger sår siste spikern i Champions Leaque-kista for Spania.
Vi gråter for dem.
Vi er i sorg allerede over Barcelona, som så sørgelig tapte mot det vimsete Chelsea, som bare hadde råflaks.
Spania med sitt ekonomiske kaos, drevet ut i miære høyrestyre av en venstreside det ikke lenger går å stole på, selv der.
Det er en trist kveld.
Man kan kjenne det helt til Oslo, der man stryker omkring og forsøker få en slags kjenning med Norge i dager av ivasjon.
Nå skulle det trenges en norsk champian leaque-seier, kjenner vi.
Atmosfæren rundt rettsapparatet er pansisk og nervøs.
Psykologer faller over hverandre for å komme nær en mikrofon og fortelle hva som er feil med den her Sleipvik. Vi kommer selvfølgelig ikke inn dit.
Bare å stryke her utenfor og observere alle tvilsomme agenter med en enda tvilsommere agenda, er en risiko. Men ennå har vi klart oss fra å bli jaget bort.
Å bli tvungen å vise legitimation fenten ganger i løpet av dagen er det vel ingen ting å klage på.
Spania.
Tenke seg til.
Ute av champions Leaque.
Vårt andre hjemland i solen.
Vi skulle ha fullt medlemskap i EU nå, så hadde vi kjent oss 100 procent soidariske.
Norge er med dere, kunne vi sagt.
Eller, kom opp hit og finn et jobb og gå på tur i fjellet!
Men nei.
Vi er like innestengt i vår egen såpebobble som alltid.
Verden utenfor er fortsatt bare fattig, fremmed og rar.

Thomas Thell


Thomas Thell


Ill: Kkc

Onsdag 25 april 2012:
Latens
En intresant undersøkning er gjennomført i Sverige bland fagforeninger.
Hvordan stiller de forskjellige fagforbund seg til medlemmer som er aktive i Sverigedemokratene.

Transportarbeidernes fagforbund godtar ikke at medlemmer er aktive i det partiet.
De har faktisk eksludert flere medlemmer for sine uttalelser på vegne av SD.
Malerforbundet er fagforbundet som er mest tillatende ovenfor sine medlemmers offentlige medvirkning i partiet.

Sverigedemokratene er som kjent et rasistisk parti på linje med Frp i Norge.
Ikke så varme i trøya, da de først kom inn i Riksdagen ved forrige valget, men de lærer seg snart å være like Janus som de garvede Frperne i Norge, er vi redd for.
Siden andre parti på høyrekanten har vært så flinke å innarbeide litt mer rasisme for ikke å miste velgere, er det snart ikke så lett å dra grensene.

Selv Arbeiderpartiet i Norge og Sverige har dessuten også blitt svært invandringsfiendlige av seg under de siste to årene, selv om forandringene er holdt på en uoffisiell nivå der bare de mest utsatte merker konsekvensene av disse forandringene.
Samtidig, selvfølgelig, som media både i Sverige og Norge, har sluttet å intressere seg for invandringsproblematikken.

Nå må man være både halt og lytt, gjerne med en dødelig sykdom om avisene skal orke å kaste bort rubrikker på noen som skal utvises av landet..

I Norge har de jo forresten sluttet å utvise flyktninger.
Nå kalles det usendelser.
De sender folk ut av landet.
Det høres jo hyggeligere ut på radio og tv og ser ikke så farlig ut på trykk.

Sånn kan språket brukes mot oss på en finurlig måte.
Vi lurer på hva det heter på nynorsk, men tror ikke vi vil vite det.
Hvordan Grundloven, om i disse dager kommer på nynorsk, ser ut etter at byråkrater har fått menge seg med det vakreste norske språket tør vi bare ikke tenke på!

Så at svenske fagforbund og spesielt Transport er negative til Sds medvirkning i faglig arbeid må nesten kalles for dagen glade nyhet.

Å vente seg en lignende undersøkelse i Norge er vel for mye å håpe på.

Frp i Norge feirer sikkert med champagne hele denne uken, over de 18 prosent som Le Penn-dama i Frankrike fikk, mens de jobber videre med ansiktsløftningen på sitt stygge tryne.


Thomas Thell



Ill: Kkc

Tirsdag 24 april 2012:
Katarsis
Vi vet.
Det kan bli litt ensidig av og til.
Vi sitter her i vårt lille elfenbenstorn og skriker mot våre dempede vegger.
Vi tok bussen ut av byen.
Ville bort fra alt.
Fant en kneipe med lokale helter.
Dansemusikk og mennesker som kom og pratet med oss.
Aliens som vi er.
Spurte hva vi holdt på med og var intressert.
Vi hadde kommet til vårt kjære utkantsnorge.
Der de kaller en spade for en spade og ikke stryker folk med hårene.
Rett på sak.
Tyrkeren som drev baren holder høye priser og hvorfor ikke?
Hvem vil ha ansvaret for en for en sånn butikk?
Ikke vi.
Bareiern var trivelig og kjente alle.
Vi drakk rødvin og forsvant fra alle rubrikker.
Vi elsker Norge med alle fram og baksider.
Vi kan tåle mange sleipe kommentarer om vårt utseende og mer dertil.
Hvordan skulle det bli om alle var som oss.
En nasjon full av grinebitere som ikke tåler rasister?
Det skulle se ut.
Vi er litt rasister alle til manns. Men noen er så heldige at de lærer å kjenne noen som er like lite alvorlig «kristne» som andre mørkhudede er muslimer.
Vi har blitt vel mottatt i andre land.
Vi har respekt for andres seder og skikker.
Hvem vil bo i Norge der det er kalde skuldrer og iskald vinter halve året?
Med kroppen full av hjemlengsel?
Det gjorde oss godt å komme litt ut. Det var nesten så vi danset, så fint var det!
Hvem bryr seg om media, når det kommer til stykke?
Når det finns virklige mennesker som meg og deg.
Som legger roser.
Men som ikke vil ha noen forkrøplete, ondskapsfulle nazistlignende personer
som kommer og forpester tilværelsen!

Thomas Thell



Ill: Kkc

Mandag 23 april 2012:
Valg
Det franske valget går videre.
Man får håpe at den høyrespretten forvinner ut av bildet i neste valgomgang.
Ikke for at vi tror at sosialistkandidaten har noen revolution å tilby eller vil komme til å forandre Frankrikes stilling i EU.
Men kan bli et slags pusterom.
Et pusterom for tanker om de krefter som rører på seg rundt i Europa på en så truende måte. Hva skall vi gjøre med det?
Hvilke våpen kan man ta i bruk uten at det blir full krig av det?

Ekonomisk kollaps fører lett til at mennesker blir egoistiske.
Nasjonalistiske.
I Ungarn, Nederland og Finland drar det kalde vinder.
Jages det ikke muslimer, så er det sigøynere som får lide for at det fantastiske marknadssystemet holder på å kollapse.

Det er lett å la seg rive med i klagesangen.
Egoismen ligger oss nærmere enn vi tror.
Disse andre som ikke hører hjemme her.
De er ikke som oss.

Her til lands behøver vi ingen, i grunnen.
Vi har det vi trenger og mer til, for å late som vi ikke er med i EU.
For å late som om det ikke er så alvorlig alikevel.

Det er ikke vanskelig å begynne å innbille seg at det er de dumme grekerne det er noe feil på, Eller de sløsaktige spanjolene.
Og bare de egypterne lærer seg hva demokrati er, så blir det vel skikk på de og.

Neste år har vi kanskje til og med glemt Karl I. Hagen og begynner å tro på at Siv Jensen leder et parti som ikke er rasistisk.
Det var jo Karl som var dum.

Hun syns jo bare at det begynner å bli litt for mange muslimer i Europa.
Hun vil bare verne om Norge og er litt engstelig.

Som vi alle blir for hver dag vi hører eller deltar litt i debatten som sprer seg rundt en landsforæder.
En foräder som vi uten å ville det, kanskje, sakte men sikkert gjør stueren med vår evige trang til å forstå.

Hva er det å forstå?

Det eneste å forstå er at sånne handlinger kan vi ikke tillate.
Uavsett hva motivene er.

Det er en skam at det blir en valgsak av det tilslutt.

Thomas Thell



Ill: Kkc

Søndag 22 april 2012:
Hviledag
Selv gamle grinebitere trenger en dag i uken å slappe av og bare konsentrere seg på utdeling av angrepiller og på å glemme all sunn fornuft som eventuellt har sneket seg inn i løpet av uken.

Thomas Thell




Ill: Kkc

Måndag 16 april 2012:
Å grave sin egen grav
Mye skal man høre i ukene fremover som kommer å forandre oss alle.
Det er en farlig kollektiv bevissthet som vokser fram.
Vi vil helst skylle alt på gjerningsmannen.
Gjerningsman som vi lar dominere vårt mediabilde i uker og år som kommer.

Vi tror vi kommer å lære oss noe.
Vi tror denne rettsprosessen skal utvikle det norske demokratiet.

Eller VI..?
Er det ikke DE.? De med makten som har bestemt hvordan det hele skal gå for seg?
Er det ikke våre kjære makthavere som vet best?

Vi som ikke har noe å si fra om, har vel ingen greie på så kompliserte saker?
Mannen i gata er det vel ingenting å bry seg om, så langt fra valgdagen?

At det rasles med ekstra lenker og snakkes stille om isolering, til og med dødsstraff, er vel bare noe den simple gemene hop tenker på?
De som ikke riktig vet hva demokrati er, kanskje?
De som har makten vil jo bare verne om demokratiet vårt, er det noe å lure på?

Spørsmålstegnene hoper seg allikevel. Vi vrir fortvilt alle slags argument rundt i våre norske hjerner og forstår ikke helt hva som har hendt.
Fler og fler begynner å tvile på demokratiet, den fantastiske løsningen som vi absolutt vil eksportere til arablandene.
Vi må invadere Syria sammen med NATO så vi kan banke inn i de; hva demokrati er!

Vi er jo eksperter på demokrati!
Vi kan alt om ytringsfrihet
Tenke seg til hvordan de vil ha det der nede.
Sharialover vil de ha!
De vil hugge hånden av tyver!
Det vil jo ikke vi. Vi har fenglser for slemme mennesker. Der kan de sitte og skjemmes for at de har vært hjemme hos oss og stjålet og ramponert!

Og vi forstår tyvene. De er fattige, psykisk syke kanskje, de bruker narkotika og kan ikke forstå at vi ikke vil at de skal bryte inn og stjele.
Så bra da, at de sperres inne en stund og kanskje lærer noe.

Men vi vil ikke lese om de i avisen og helst ikke se de på noe talk-show.
Vi liker ikke at media forsøker å leke psykologer og privatdetektiver som de verste Hardy-guttene og skriver side opp og side ned om disse tyvene som har vært inne i huset vårt og skjendet det.

Men det er klart, vi har ikke noe makt over media heller.
Vi kan bare håpe at det finns et kommentarfelt i lokalavise, der vi kan si vår mening.
Der skulle vi kanskje ha sagt fra om hvordan sosialdemokratene graver sin egen grav.
For hver dag nå, til valgdagen, kommer stemmene deres å høres svakere og svakere.
Jo dypere de graver.

Det er leit dette med den norske venstresiden, den har liksom vært forlammet for lenge.
Men hva vet vel vi om forskjell på venstre og høyre nå for tiden.
Vi har jo blitt så vant med å bruke begge hender med alt vi gjør.
For å orke med livet.
Og demokratiet.


Thomas Thell



Ill: Kkc

Tisdag 17 april 2012:
Katta ut av sekken
Hvilke argument skal man bruke mot 200 journalister som krever å få formidle en sirkus av en rettssak.
Mange er det som i disse dager ligger med åpen favn med sitt kontonummer lysende som i neon.

De er eksperter på noe som har med norsk terrorå gjøre.
Psykologer, statsvitere, journalister, reportere.
Som vet at de kommer å tjene en fin slump penger på disse ti ukene.
Sånn er det alltid med disse åtselsfestene.
Selv om denne er spesielt stor.

Alle er vi invitert til festen som sendes som en absurd Nobelfest på TV og Radio.
Følsomme mennesker som oss har ingenting der å gjøre selvfølgelig.
Til slutt blir vi som noen merkelige særinger som ikke vil Norge vel.
Man kan kjenne vitringen av de helt hit.
Vi som alltid skal sette spørsmåltegn ved alt.

Kritisere dette lille, vakre land som nå har begynt prosessen for å «bearbeide» sorgen, som det heter.
I bakgrunden skjer det politiske renkespillet i stillhet.
Et barn kunne ha regnet ut hva som skulle skjedd rent politisk etter en sånn grusom hendelse.

En dum og fanatisk terrorist kunde pønsket det ut.

Hvordan hevn og blodtørst skulle vende seg mot det «tilgivende» rettssystemet, for senere å splittes i to leire.
De som vil ha strengere straff og de som sympatiserer.
Begge grupper kommer å vende sosialdemokratene ryggen, desverre.

Siden det ikke finns en venstreside å gå til, blir de flestes valg liberalt, mens de overbeviser seg om at det ikke finns noe venstreside.

Er det en straff for vår snillhet, kanskje?
Var det kanskje feil å ikke være litt mer totalitær mot partier som Frp?
Kan vi snart få en anelse hvilke konsekvenser det får når sosialdemokratiet blir som en sekt og tar seg alle slags politiske former.

Selv formen av en rasistisk organisasjon som adapterer høyresidens argument for å redde seg ved makten.
Nei, det er ingen mening å sitte å være klok i ettertid.
For det er vel som man sier..?
Man skal se fremover!

Men hva skal vi se etter?

Thomas Thell



Ill: Kkc

Onsdag 18 april 2012:
Mot i brystet, vett i panna,
stål i ben og armer

Dette utrolige sitatet er hentet fra en norsk sang som vi alle fikk lære oss utenat i sangtimene.
Det er en typisk etterkrigssang, da vi jaget forrædere i alle gater for å snauklippe og brennemerke de. Vi gav til og med noen dødsstraff for det de gjorde under krigen.
Krigen.
Den berømte norske krigen.
Som vi har blitt matet og matet og matet med, og fremdeles blir minnet på med utallige helteprogram på TV.
Tidlig etter krigen lærte vi oss veien opp til loftet der amerikanske patriotene bodde og ble grundig utnyttet og hjervasket, til vi plystrende gikk ned til vår fattige kjeller og fortalte om alt de hadde gjort med oss og alle fantastiske leketøy de hadde fått oss å leke med.
Vi ble så flinke og lojale, du.
Vi laget klusterbomber, navigatorsystem og alle mulige slags fine ting som kunne brukes i krig.
Vår lange lusekoftearm fikk delta i flere krig enn du kan tenke deg.
Vi sender ennå gutter og jenter til Afganistan der noen blir drept i krig.
Da blir vi veldig lei oss.
Men da synger vi den sangen og tar oss sammen.
Det jo krig og de som døde er helter.
Vi tørker tårene og går videre.
For vi har det jo så godt her.
Så trygt.
Regeringen sender kvikt tilbake alle skumle utlendinger med guder vi tror på.
De overvåker alle muslimer så godt de kan og gjør det ikke lett for de.
Vi vil jo ikke at krigen kommer hit!

Nå skal vi bare late som vi tar oss en ti ukers mental hyttetur, så blir alt bra igjen.

Nei, se! Nå har solen kommet frem igjen!

Thomas Thell





Ill: Kkc

Torsdag 19 april 2012:
En folkesjel til salgs
Når alla norske eksperter står og lyver utlandske reportere rett opp i ansiktet om våre urokkelige rettferdighetsdygder, får vi et sterkt behov av å slå av radion.
Men vi vet ikke riktig hvor vi skal gå.
Visse ting kan man bare ikke gå av seg.
Møysommelig må man bearbeide det.
Det tar cirka 3 år for å komme over en skilsmisse eller en familiemedlems død.
Minst.
Denne frekke våldtekten på landet kommer å ta lenger tid å kommer over.
Att sosialdemokratene desperat forsøker å bruke hendelsen til sin egen fordel, på sin eget subtile måte, er vemmelig.
Om FRP sakte men sikket kommet å utnytte seg av den, er jo bare naturlig for et idiologløst parti, og ikke mer skremmende enn de alltid har vært.

Vanlige mennesker bryr seg ikke hvilken sekt som ble angrepet, de ser kun unge mennesker som ikke fortjente en sån skjebne.
De sitter i de tusen hjem og får nå se hvordan vårt gammeldagse og ineffektive rettapparat skaper et sirkus av katastrofen.
De fleste vet ingen ting om dette håpløse norske rettssystemet og sjokkeres, selvfølgelig.

Det er som å komme inn på en golfbane, hvor det nesten ikke er lov gå på gresset, og all ureglementert oppføresel er forbudt.
Her skal det vises hvordan man spiller golf, som om noen er intressert i annet enn om festen etterpå blir bra.

Å forsøke å få noen å tro at vi ikke kommer å berøres og forandres av alt som skjer er helt absurd.

De fleste mennesker i Norge har egne tanker og følelser, bortenfor alle politiske synspunkt, utenfor «golfbanen».
De er ikke statiske eller ufølsomme.
Visse ting kan bare ikke intellektualiseres, eller forklares av forstå-seg-påere og eksperter på ditt og datt.

Man finner svaret på en pub, når det lokale laget har gått videre till Champions Leaque, eller på en bygdedans noe sted i Norge når Åge Aleksandersen spiller.

Det kalles så fint for folkesjelen. Den er hverken vit, uskyldig eller verdensunik. Heller grå, sliten og stadig søkende.

Å neglisjere den, eller mate den med bilder av fortrefflighet og upåvirket suverenitet, har ingenting vi anbefaler.

Thomas Thell





Ill: Kkc

Fredag 20 april 2012:
Terrorist, minsann..?!
Hva er det vi ser?
Kan det stemme?
Her skal vi kvikt ut på den monopole Adresseavisen, som ligger som en slibrig blekksprut over hele Trondheims ihjelklemte avisverden med sin eneveldige mediakonsern.

Vi skal bare sjekke den eneste utguiden som desverre har falt i disse borgerlige avistentaktler, for å se når Gautomatikk Band skal spille. Det eneste av politisk, ny musikk som er på vei opp i denne urtriste musikkbyen, der unge musikere tvinges å spille gratis i alle dager, om de ikke passer inn i noen ubeskrivelig form som etablissemanget har støpt!

Da, når vi kvikt skal rulle oss forbi alle de ekle nyhetene denne avisen velger for sin førsteside, ser vi bildet av denne jubelidioten, denne mammadalten, som vi har opphøyd til terrorist!

Bildet viser avskummet gjøre en truende Hitlerhilsen og jeg vet ikke, men for meg ser det ut som en sosialistisk kamphilsen. Han har jo neven knyttet!

Jeg må umiddelbart kalle sammen til redaktionsmøte og vi bestemmer oss for å ringe opp en av disse forvirrde, gamle nazister fra krigens dager, for å sjekke om vi har rett.

Det er ikke mange igjen av dem. Vi finner en gammel mann, vi kan kalle ham Vidkun for enkelhets skyld, som nå er ganske senil og venter på siste reis på et alderdomshjem i Meldal.
Der sitter han og gjør hitlerhilsen hver morgen og kveld.
Dement som en gammel u-tjæret båt, selvfølgelig, men nazist var han på sin hals og satt lenge i fengsel på vann og brød.

Og ganske riktig, en hitlerhilsen gjør man med utstrakt hånd.
Man legger den først på hjertet og beveger den fort ut og opp!

Vi er ganske stille alle sammen i bilen tilbake.
Hva er det for superdust som skal underholde hele Norge i ti hele uker?
Som ikke en gang vet hvordan en hitlerhilsen gjøres?!

Hans hilsen minner faktisk ganske mye om den måten sosialdemokratene rekte opp hånden på nå de sang internasjonalen på sine landsmøter helt opp til 70-tallet, etter noen pjoltere under vesten.
Det var ikke så fantastisk kledelig det heller.

Nå kaller denne kjempebabyn det for en slags tempelridderhilsen?
Gud bevare oss vel for en dust!

Gå rundt og skyte og sprenge folk i lufta, stinn som en brakke på anabole steroider og andre farlige medikamenter, som politiet ikke bryr seg om, fordi de er for opptatt av å passe på Mullah Krekar, og skremme ungdommer fra å ta seg en joint??

Skal det her være en terrorist?

Vi må forsøke å komme oss ned på jorden, der de etterlatte allerede ligger nede for telling og sikkert er så fullproppede av medisin for å orke disse ti uker av redselsfull farse!
Dette ynkelige, lille krypet, som har greid å kjøpe våpen, en politiuniforn og en masse sekker kunstgjødsel uten at disse Bastianlignende PST-politiene klarte å oppdage det??

Selv tør vi ikke kjøpe en sekk sukker i frykt for å bli anklaget for hjemmebrenning!

Se hvordan det går når man setter flere hundre mann på å bevokte en hissig, men helt ufarlig Mullah Krekar, og setter resten av politistyrken på oppdrag å stryke rundt på Grønland utkledt som gud vet hva, for å spionere på farlige muslimer!

Ingen oppdaget den her tufsen i tide, som kanskje bare hadde behøvd å ringe til radiopsykologen i Sverige for sine seksuelle problem og gråte ut litt i radio.

I Sverige kjenner de ham jo godt.
Som den pest og plage han var på WOW-servrerne.
Kunne aldri lære seg det dataspillet.
Bare ødela hele tiden for seriøse gamers.
Et år tok det før han forstod, at ikke en gang femåringer ville spille dataspill med ham.

Og War Games, minsann! Der ble han fort kastet ut og hans forsøk på å komme seg inn på Counterstrike falt helt i fisk.

Denne lille morsgrisen, som er så skuddredd at han tok valium før han skulle på skytebanen for å slenge sine sleivskudd ut i det tomme intet.

Takk gode gud, om vi kan være så brutale, noe vi er veldig kjent for, takk Allah også, for at fyren var så dårlig på å skyte!

Men vi må jamen stramme inn på rutinene på alle skytebaner og dessuten er det ikke dumt om vi umiddelbart og resolutt skjerper konsesjonene for kjøp av bondegårder!
For hvordan har denne asfaltparasitten klart å anskaffe seg en gård??
Bare med erfaring av burhamstere, som ikke ble gamle i hans selskap!

Burde ikke noen jordbruksekspert dra ut til nystartede bønder og sjekke om de vet bak og fram på en gris først?
Til hans fordel må jo sies at det var ganske miljøvenlig å ikke spre ut en masse kunstgjødsel i naturen. Men en bombe?
Hvem hjalp ham med å lage bomben, spør vi oss?

Denne bortskjemte vestkantslømmel, som har fler tommelfingre midt i hånden enn vanlige folk har fingrer!
Han kan ikke slå i en spiker om han ble truet med pistol!
Vi kan bare tro at det var noen anonym jævel på flashback som hjalp ham. Som takk for alle datavirus han har smittet flashback med. Sikkert håpet han at bomben skulle smelle av rett i fleisen på ham, når han til slutt skulle koble rød og grønn.
Som fargeblind må han jo ha hatt en utrolig masse flaks.

Bo på gård og dra hjem til mamma når han ble sulten?
Hva er det for bonde?
Å ikke kunne speile et egg en gang?

Det finns sikkert ikke en nynazist i hele verden, som etter fem minutters samtale, skulle komme på tanken om å erobre selv en klippe utenfor Shetlandsøyene med dette missfoster av et tenkende menneske.

Det kjennes ganske meningsløst å kaste bort tiden på å skrive det her.

Her skulle vi på redaksjonen på skandinavias mest ubetydlige nettavis skrive en storslagen reportasje om hvordan Syria blir invadert av Israel og andre Iranfiendtlige coca-colasoldater, kanskje for å få noen blinde nordmenn til å se et glimt av sannhet i vår mediamanipulerte verden!

I stedet ramler vi over denne seksuellt frustrerte hamsterspeideren,
som faren skulle sendt på horehus i Hamburg ved første tegn på pubertet.

Der bryr de seg ikke om hvor lite eller deformert det mannlige kjønnsorganet er. De er like blide for det, bare de får ekstra betalt.

En ikke nevnt person her på redaksjonen skammet seg for at hans kjønnsorgan var vridd til venstre. Men av de prostituerte i Hamburg fikk han god hjelp og har nå et ganske fullverdig sexliv, vel i balanse med sine ellers så perverse seksuelle nytelser, som vi ikke skal forkludre denne artikkelen med.

Men denne "terroristen", denne defekte kjønnsforvirrede skapningen, som knapt vet hvor Tyskland ligger på kartet, fikk aldri dra til Hamburg og har aldri hatt sex med et levende menneske. Nå bryter han seg inn i de tusen hjem med sitt slibrige smil, og skal etter den forurensningen dømmes til å sitte med armen ut et fengselsvindu, som i en cabriolet, og styre seg til alle slags fordeler og berømmelse!
I årevis!

For de fleste er det først nå det begynner å demre for dem, at det kanskje var feil å sette alle kluter til for å jage invandrere, når det kanskje var mennesker som denne fyren man sporenstreks skulle sette på et fly ut av landet.

Våre tanker går til de stakkars politimenn som ikke satte en kule i pannen på ham med en gang.
Men hvordan kunne de fatte vidden av det hele?
En forvirret, avvist seksuelt frustrert person med skytevåpen som Siv Jensen ikke hadde tid å gå på date med i 2003!
Hvem kan ane noe sånt i sin villeste fantasi?

Nå er det for sent med dødsstraff, desverre.
Det har den snille onkel Gråte-Jens lagt sin tåreflod i veien for.
Og med sin «snillhet» og dårlige skjulte velgerflørt har han opphøyd fyren til terrorist!

Terrorist!?

Nei, venner og landsmenn.
Han er ingen terrorist.
Han er en simpel landsforæder.
En forbryter av den usleste sorten.

En meget lang fengselsstraff uten besøk, aviser eller andre moderne bekvemmligheter ville være det beste for en sånn usling.
Eller hvorfor ikke en utveksling med Syria eller Libanon?

Der har de sikkert plass, mot en rundelig betaling fra den norske staten.
Det skulle allikevel bli billig sammenlignet med å la ham sitte i et norsk fengsel. Etter noen tiår kunne han sikkert brukes som løpegutt av Hamas med et svensk elektronisk fotanker og gjøre stor nytte.
Eller bli soldat i den standhaftige Syriske armêen.

Der kunne han også få lese så mye lokale aviser han bare orket, og nyte av alle Libanesiske såpeoperaer og kanskje lære seg språket.
Selv om det kanskje er for mye å håpe på, for en så lite språkbegavet person, som har store vanskligheter selv med knappene på et tangentbord.

Men løsninger finnes om man bare vil!
La oss samle oss og avlyse dette sirkuset.
Som bare navlebeskuende dommere i det norske, antikvare rettssystemet er tjent med. Flasket opp med fantastiske eventyr om Mykle-saken på femtitallet. Om Bjørneboe sin provoserende lokkemat, som de gikk fem på, og som de, den dag i dag, tror de vant.
La oss med det samme omskolere alle involverte advokater, som allikevel stod på randen av arbeidsløshet!

Og journalister og mediafolk, da?
Stakkars de, tenker dere!

Send de på en ti ukers ferie på Kanariøyene og la de ta med noen Hardyguttbøker!
La de sitter der rundt swimmingpoolen med sine drinker og sin utspedde kokain og skryte av sine fete rubrikker, og drømme om Pullitzerprisen.
Det er jo masse brennmaneter der nede nå, så de behøver ikke ut og late som de kan svømme, engang!

Vi derimot, på norges mest ubetydelige nettavis, fortsetter som før.
Å sette tingene på sin spiss, der de som regel hører hjemme.

Thomas Thell

Ill: Kkc

Lørdag 21 april 2012:
Grøt
Risgrynsgrøt, denne fine matrett.
Enkel å lage, men lett å brenne.
De kom en gang med skip fra fjerne østen, disse risgrynene. Vi satt her og sleivet i oss havregrøt og vassgraut gjort på korn av simpleste sort.

Hvor kom elektristeten fra?
Den kom invandrende en vakker dag og jeg tenker på elektrisiteten der jeg står og rører i grøten.
Bare et lite oppkok, så kan jeg sette den inn i stekovnen og da gjør den seg selv.
Det er nå det er lett å komme på andre tanker.
Man kommer på at noe skal hentes, eller gjøres.
Det går jo så fort.

Men nei, jeg lar meg ikke lure av mine egne tanker.
Min plass er her ved grøtkasserollen.
Meg lurer man ikke så lett.
Det er lørdag og jeg har virkelig lyst på grøt og da gjelder å ikke brenne den.
Bare røre nå og ikke bli fristet til å forlate skuten.
Melken koker så lett over.
Pang sier det bare, så er hele ovnen full av melk og det blir en masse ekstra jobb.

Men jeg venter.
Tålmodig.
Jeg har sett en og annen overkokt ovn i mine dager.
Hørt alle forbannelser over denne importerte matrett.

Men på julaften vil alle ha grøt.
Da er det som om den er helt norsk.

Thomas Thell




MAIL TILL LEDARSIDAN


Detta material är skyddat av lagen om upphovsrätt. Eftertryck eller annan kopiering förbjuden. Futuresound of Jemtland, Norway, Sweden. Internet e-mail: wordst@papafahr.com Design by Futuresound of Jemtland Graphics by Multimedia Arthouse Copyright © 2005